Angelus på festen for Herrens dåp

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På festen for Herrens dåp, søndag 8. januar, var evangelieteksten:

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (Matt 3,13–17 fra Bibel 2011)

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

Hvorfor blir Jesus døpt?

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag feirer vi festen for Herrens dåp, og evangeliet viser oss en forbløffende scene: Etter å ha ført et tilbaketrukkent liv i Nasaret opptrer Jesus her for første gang i offentligheten. Han kommer til bredden av Jordanelven for å bli døpt av Johannes (jf. Matt 3,13–17). Dette var en ritus der folk angret og gikk inn for å omvende seg; en liturgisk hymne sier at folk gikk for å bli døpt «med naken sjel og nakne føtter» – en åpen, naken sjel, uten å dekke til noe – altså med ydmykhet og et gjennomsiktig hjerte. Men det er forbløffende å se Jesus blande seg med syndere. Vi må uvilkårlig spørre oss: Hvorfor valgte han å gjøre dette? Han, som er Guds Hellige, Guds Sønn uten synd, hvorfor valgte han å gjøre dette? Vi finner svaret i de ord som Jesus retter til Johannes: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet» (vers 15). Å oppfylle all rettferdighet: Hva betyr det?

Guds rettferdighet er mye større enn vi tenker oss

Ved å la seg døpe avslører Jesus Guds rettferdighet, den rettferdighet som han kom for å bringe verden. Våre forestillinger om rettferdighet er ofte snevre. Vi tenker gjerne at rettferdighet betyr: Den som gjør noe galt betaler for det og gjør slik opp for sitt feilgrep. Men Guds rettferdighet er, slik Skriften lærer oss, mye større: Siktemålet er ikke å dømme den skyldige, men å frelse og gjenføde ham, å kjenne ham rettferdig: fra urettferdig til rettferdig. Det er en rettferdighet som kommer fra kjærligheten, fra det dyp av medlidenhet og barmhjertighet som er selve hjertet til Gud, vår Far som blir beveget når vi holdes nede av det onde og segner om under vekten av synder og svakheter. Guds rettferdighet går altså ikke ut på å utdele tukt og straff, men som apostelen Paulus sier, i å kjenne oss, hans barn, rettferdige (jf. Rom 3,22–31), idet han befrir oss fra det ondes snarer, helbreder oss, reiser oss opp. Herren er alltid der, ikke for å straffe oss, men med utstrakt hånd for å hjelpe oss opp. Og da forstår vi at der ved bredden av Jordanelven avslører Jesus meningen med sin sendelse: Han kom for å oppfylle den guddommelige rettferdighet, som består i å frelse syndere; han kom for å ta verdens synd på sine skuldre og gå ned i avgrunnens vann, i dødens vann, for å vinne oss tilbake og forhindre at vi drukner. Han viser oss i dag at Guds sanne rettferdighet er den frelsende barmhjertighet. Vi er redde for å tenke at Gud er barmhjertighet, men Gud er barmhjertighet, for hans rettferdighet er nettopp frelsende barmhjertighet, den er kjærlighet som deler vår menneskelige tilværelse, som kommer nær og er solidarisk med vår smerte, som trer inn i vårt mørke for å bringe lyset tilbake.

Jesus er steget helt ned for at vi skal kunne stige helt opp

Benedikt XVI fastslo at «Gud ville frelse oss ved selv å gå helt til bunnen av dødens avgrunn, slik at ethvert menneske, selv det som er falt så langt ned at det ikke lenger kan se himmelen, skal kunne finne Guds hånd og ved å klamre seg til den stige opp igjen av mørket, for igjen å se det lyset som mennesket er skapt for» (preken 13. januar 2008).

Ikke del opp i gode og onde. «Del med» og «ta del»

Brødre og søstre, vi er redde for å tenke på slik en barmhjertig rettferdighet. La oss komme oss framover: Gud er barmhjertighet. Hans rettferdighet er barmhjertig. La ham ta oss ved hånden. Også vi, Jesu disipler, er kalt til å utøve rettferdighet på denne måten både i vårt forhold til andre, i Kirken og i samfunnet: ikke med hardheten til dem som dømmer og fordømmer ved å dele opp mennesker i gode og onde, med med barmhjertigheten til dem som tar imot ved å dele sine søskens sår og svakheter, slik at de kan komme seg opp. Jeg ønsker å si det slik: ikke ved å dele opp, men ved å dele med. La oss ikke dele opp, men dele med. La oss gjøre som Jesus: La oss dele, bære byrdene for hverandre, la oss betrakte hverandre med medlidenhet og ikke sladre og ødelegge, la oss hjelpe hverandre. La oss spørre oss selv: Er jeg et menneske som deler opp eller deler med? La oss tenke litt etter: Er jeg en disippel av Jesu kjærlighet eller en disippel som sladrer og deler opp? Sladder er et dødelig våpen: Det dreper, det dreper kjærligheten, det dreper samfunnet, det dreper søskenskapet. La oss spørre oss selv: Er jeg et menneske som deler opp eller deler med?

Bønn

La oss nå be til Vår frue, som satte Jesus til verden, der han ble neddykket i vår svakhet, for at vi skulle få livet tilbake.