Evangeliseringsiver. 10. Vitner: Paulus. 2
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 12. april ble det lest fra Paulus’ brev til efeserne:
Ta […] på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. (Ef 6,13–15 fra Bibel 2011)
En iver til det gode?
Ikke all iver er til det gode. Iver kan ta en forkjært retning og være fordreid. Det var tilfellet med Paulus selv før omvendelsen, og i sine brev omtaler han andre eksempler på fordreid iver. Iveren kan for eksempel gjelde overholdelse av rent menneskelige normer. «Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode», skriver Paulus til galaterne (4,17).
Blant kristne vil det alltid finnes noen som tilsynelatende har stor evangeliseringsiver, mens de i virkeligheten er drevet av forfengelighet, egne overbevisinger eller egenkjærlighet.
«Fredens evangelium som sko på føttene»
Hva er det som kjennetegner ekte evangeliseringsiver ifølge Paulus? Det kan være nyttig å se på et av de «våpnene» han nevner i Efeserbrevets siste kapittel – en del av den «utrustning» som er til bruk i åndelig kamp. Han skriver: «Stå klar med fredens evangelium som sko på føttene».
Allerede i Det gamle testamente hører vi om føttene til budbringere som kommer med godt nytt, bemerket paven: «Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: ‘Din Gud er konge!’» (Jes 52,7).
Forkynnerne er som føttene på Kristi kropp
Hvorfor er evangeliseringsiver forbundet det man har på føttene? Fordi forkynnere må stå stødig og være raske til å bevege seg i riktig retning.
Evangeliseringsiver er forkynnelsens underlag, og forkynnerne kan sies å være føttene på Kristi kropp, som er Kirken. «Ingen forkynnelse uten bevegelse, uten ‘utgang’, uten initiativ».
«Man forkynner ikke evangeliet sittende stille, innestengt på et kontor ved skrivebordet eller pc-en, mens man som ‘tastaturløver’ bedriver polemikk og erstatter kreativ forkynnelse med å kopiere-og-lime-inn ideer herfra og derfra.»
«Vær brennende i Ånden, tjen Herren!»
Det ordet som Paulus bruker for «fottøyet» til de som bringer evangeliet er et gresk ord som uttrykker beredvillighet, forberedelse, iver. Det er det motsatte av slurv og uforenlig med kjærlighet. «Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!» (Rom 12,11). Allerede i Andre Mosebok ble denne grunnholdningen etterspurt ved feiringen av påskehøytiden: «Slik skal dere spise det: Med kjortelen bundet opp om livet, sko på føttene og stav i hånden. Spis det i all hast! Det er påske for Herren. Denne natten skal jeg gå […]» (2 Mos 12,11–12).
Deres tro skulle bygge på Guds kraft
De som forkynner må stå klare til å dra ut, vel vitende om at Herren kommer overraskende. Det gjelder å være fri for skjematenkning, klar for det uventede og nye, klar til å følge en visdom som ikke er av denne verden: «Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft» (1 Kor 2,4–5).
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
