Evangeliseringsiver. 8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 22. mars ble det lest fra Peters første brev:
Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. (1 Pet 3,8–9 fra Bibel 2011)
Evangelisering er for det første vitnesbyrd
Evangelisering er mer enn bare læremessig og moralsk overlevering. Evangelisering er framfor alt vitnesbyrd, «vitnesbyrd om personlig møte med Jesus Kristus, det inkarnerte Ordet». Verden trenger «forkynnere som kan fortelle den om en Gud som forkynnerne selv burde kjenne» (Evangelii nuntiandi, 76), og «vår tids mennesker lytter mer villig til vitnesbyrd enn til lærere» (EN, 41).
Tro, forkynnelse og liv
Vitnesbyrdet inkluderer et overbevist og klart ja til Treenigheten, til den Gud som av kjærlighet har skapt oss og forløst oss. En slik tro forvandler våre relasjoner og de kriterier og verdier som bestemmer våre valg.
Tro, forkynnelse og liv bør stemme overens. Tre grunnleggende spørsmål til alle kristne er: «Tror du det som du forkynner? Lever du ifølge din tro? Er din forkynnelse i pakt med ditt liv?» (jf. EN, 76). Å skulle svare på disse spørsmålene kan bringe oss ut av vår tilvante likevekt. Vi må våge å stole på Den hellige ånd. Han virker i hver av oss og driver oss alltid videre – hinsides alle våre grenser og begrensninger.
Kristenlivet innebærer en helliggjørende vandring. Dåpen gjør oss «delaktige i den guddommelige natur, og dermed […] hellige» (Lumen gentium, 40). Denne kime til hellighet trenger gode vekstforhold, om vi skal kunne bære frukt både for oss selv og andre.
«Vår iver som forkynnere av evangeliet må ha utspring i et i sannhet hellig liv, og, som Det annet vatikankonsil påpeker, forkynnelsen må bevirke at forkynneren, på sin side, styrkes i en hellighet som er næret ved bønn og, fremfor alt, ved kjærlighet til den hellige eukaristi» (EN, 76)
Uten et hellig liv derimot «vil vårt ord vanskelig kunne nå frem til vår tids mennesker. Det står i fare for å bli tomt og goldt».
En Kirke som stadig omvender seg og fornyer seg
Det er ikke bare «de andre» som trenger evangelisering, men også vi selv, troende og aktive medlemmer i Guds folk. Kirken selv trenger stadig å bli evangelisert.
Ledet av Den hellige ånd er Kirken kalt til stadig vandring, til å omvende seg og fornye seg. Dette medfører også evne til å endre hvordan vi forstår og lever vårt evangeliserende nærvær i historien. Vi må unngå å søke tilflukt i et «sånn er det alltid blitt gjort». Kirken må møte vår tids verden med dialog, romslighet, søskenskap, gjestfrihet og omsorg for skaperverket, vårt felles hjem.
Uten Den hellige ånd kan vi ikke evangelisere, men bare drive reklame.
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
