Regina caeli: Jesus viser seg for Emmaus-vandrerne

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 23. april, tredje søndag i påsketiden, var evangelieteksten:

Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de snakket om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp […] (Luk 24,13–35 fra Bibel 2011)

Her følger det pave Frans sa før regina-caeli-bønnen:

Jesus hjelper de to disiplene å tyde alt det som er skjedd

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, på denne tredje søndag i påsketiden, forteller evangeliet om den oppstandne Jesu møtte med Emmaus-disiplene (jf. Luk 24,13–35). Dette er to disipler som er resignert over Mesterens død og som påskedag bestemmer seg for å forlate Jerusalem og vende hjem. Kanskje var de litt urolige, for de hadde hørt kvinnene som kom fra graven og sa at den var tom, men uansett drar de sin vei. Og mens de vandrer bedrøvet av sted og snakker om alt det som var skjedd, kommer Jesus og slår følge med dem, men de kjenner ham ikke igjen. Han spør dem hvorfor de er så bedrøvede, og de sier: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager» (vers 18). Og Jesus svarer: «Hva da?» (vers 19). De forteller ham hele historien, og Jesus lar dem fortelle den. Mens de fortsetter vandringen hjelper han dem så å lese kjensgjerningene på en annen måte, i lys av profetiene, av Guds ord, av alt det som var blitt forkynt Israels folk. Å lese på nytt: Det er det Jesus gjør sammen med dem, han hjelper dem å lese alt på nytt. La oss se nærmere på dette.

Tilbakeblikk sammen med Jesus

Også for oss er det jo viktig å lese vår historie på nytt sammen med Jesus: historien om vårt liv, om en spesiell periode, om våre dager, med alle skuffelser og forhåpninger. Også vi kan, som disse disiplene, stå rådville overfor det som skjer oss, vi kan føle oss ensomme og usikre, med mange spørsmål og bekymringer, ja, så mangt. Dagens evangelium innbyr oss til å fortelle alt til Jesus, oppriktig, uten å være redde for å være til bry – han lytter – uten å være redde for å si noe galt, uten å skamme oss over å være trege i oppfattelsen. Det gleder Herren, når vi åpner oss for ham; bare slik kan han ta oss i hånden, ledsage oss og få hjertet vårt til å brenne igjen (jf. vers 32). Så også vi er, liksom Emmaus-disiplene, kalt til å omgås ham, slik at han blir hos oss når det lir mot kveld (vers 29).

Daglig selvransakelse sammen med Jesus

Det finnes en fin måte å gjøre dette på, som jeg i dag ønsker å foreslå for dere: Hver kveld kan en bruke litt tid på å ransake seg selv. Hva er skjedd inne i meg selv i dag? Det er spørsmålet. Det er om å gjøre å lese dagen på nytt, sammen med Jesus, å lese dagen på nytt: å åpne hjertet for ham, å bringe ham alle mennesker, valg, frykt, fall og forhåpninger, alt som er hendt; litt etter litt å lære seg å se ting med andre øyne, med hans øyne, og ikke bare med våre egne. Slik kan vi gjenoppleve det de to disiplene opplevde. Kristi kjærlighet får selv slikt som synes vanskelig og mislykket til å fremstå i et annet lys, det være seg et kors som det er vanskelig å ta imot, en avgjørelse om å tilgi en krenkelse, en tapt mulighet for å ta hevn, et slitsomt arbeid, prisen for å være oppriktig, familielivets prøvelser. Alt dette kan komme til å fremstå i et nytt lys, i lyset til ham som ble korsfestet og oppstod og som vet å gjøre ethvert fall til et skritt framover. Men det er da viktig å gi slipp på vårt forsvar: Vi må gi Jesus tid og rom, ikke skjule noe for ham, bringe ham all vår elendighet, la oss såre av hans sannhet, la hans Ord puste inn i oss og sette vårt hjerte i vibrasjon.

Begynn allerede i kveld

Vi kan begynne i dag. I kveld kan vi ta oss litt tid til en bønnestund og spørre oss: Hvordan har min dag vært? Hva skjedde av gledelig, leit, kjedelig? Hvordan var dagen, hva skjedde? Hvilke perler, muligens skjulte, har jeg å takke for? Var det litt kjærlighet i det jeg gjorde? Og hva finnes av fall, bedrøvelser, tvil og frykt, som jeg vil bringe Jesus, slik at han kan åpne nye veier for meg, reise meg opp og oppmuntre meg?

Bønn

Må Maria, Den vise jomfru, hjelpe oss å kjenne igjen Jesus, som vandrer sammen med oss, og i hans nærvær å lese på nytt hver eneste dag i vårt liv.