Evangeliseringsiver. 11. Vitner: martyrer

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 19. april ble det lest fra Matteusevangeliet:

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer! Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. (Matt 10,16–18 fra Bibel 2011)

«Martyr» kommer av et gresk ord som betyr vitnesbyrd. Men allerede tidlig ble det vanlig å bruke «martyr» bare om blodvitner. Det første blodvitnet var Stefanus, som ble steinet utenfor Jerusalem (jf. Apg 6,8–8,1).

Modne frukter i Herrens vingård

Martyrene bør ikke betraktes som «helter», som handler individuelt, som enkeltblomster i en ørken, men som førsteklasses modne frukter i Herrens vingård, altså Kirken.

Ånden driver kristne som lever av eukaristien til å bygge sitt liv på dette kjærlighetens mysterium, altså på det faktum at Jesus ga sitt liv for oss, og at vi selv kan og og bør gi liv for ham og våre søsken. «Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken» (1 Joh 3,16).

Martyrdøden er det høyeste bevis på kjærlighet

«Ved utgytelsen av hans blod gjør martyrdøden disippelen lik den Herre som frivillig aksepterte døden for verdens frelse, og den er derfor alltid av Kirken blitt betraktet som den ypperste gave og kjærlighetens høyeste bevis» (Lumen gentium, 42).

Voldshandlinger blir en anledning til å utvise kjærlighet, ja til til og med å tilgi dem som øver vold: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» ba Stefanus da han døde (Apg 7,60).

Alle er kalt til hellighet

Selv om det bare er noen få som dør martyrdøden, «bør alle være rede til å bekjenne Kristus for menneskene og følge ham på hans vei med korset gjennom de forfølgelser som Kirken aldri er foruten» (Lumen gentium, 42). Alle er kalt til å avgi livsvitnesbyrd, til å bli gaver til Gud og mennesker.

Martyrer og andre sterke trosvitner vår tid

Paven ønsket å minne om at det over hele verden avgis sterke vitnesbyrd om tro. Det er flere martyrer i vår tid enn i den første tiden.

For eksempel har vi Missionary Sisters of Charity, «Mor Teresas døtre», i Jemen. Søstrene Aletta, Zelia og Michael ble drept i 1998; Anselm, Marguerite, Reginette og Judith i 2016, sammen med både kristne og muslimske legfolk (St. Olav kirkeblad, s. 27). «Det er rørende å se at blodsvitnesbyrd kan forene mennesker av forskjellige religioner», bemerket paven.

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2