Evangeliseringsiver. 15. Vitner: Matteo Ricci

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 31. mai ble det lest fra Paulus’ første brev til korinterne:

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. […] For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det. (1 Kor 9,19–20.22–23 fra Bibel 2011)

Inkulturasjon

Den ærverdige Matteo Ricci fikk en meget grundig utdannelse blant annet i matematikk, kosmologi, astronomi og geografi. Han ble jesuitt og ba om å bli sendt til det fjerne Østen.

Etter Frans Xavier hadde tjuefem andre jesuitter prøvd seg på misjon i Kina uten å lykkes. Ricci og en medbror gjorde meget grundige forberedelser. De studerte landet og dets skikker. Og etter hvert fikk de etablere seg sør i landet. Atten år og en del byer senere nådde Ricci endelig fram til hovedstaden, Beiing, og ble der resten av livet.

Riccis tilnærmingsmåte var kjennetegnet av dialog og vennskap. Hans første verk på kinesisk het betegnende nok «Om vennskap». I begynnelsen kledte han seg som en buddhistisk bonze, men forsto så at det var bedret å kle seg og leve som en litterat. Han satte seg grundig inn i klassiske kinesiske tekster, og han «inkulturerte» kristen tro.

Et møte mellom vitenskap og kultur

Riccis og andre jesuittmisjonærers kunnskaper i matematikk og astronomi ble høyt verdsatt og bidro til et fruktbart møte mellom Vestens og Østens kultur og vitenskap. Blant annet tegnet Ricci kart som lot kineserne forstå at verden var større enn de hadde trodd. Blant hans viktigste medarbeidere var Xu Guangqi og Li Zhizao.

Trosformidling

Vitenskapelig dialog ga Ricci nødvendig troverdighet, og han kunne så gå videre og fremlegge kristen tro og moral, blant annet i sin «Den sanne lære om himmelens Herre».

Ricci levde som han forkynte. Det var et liv preget av dyder og bønn, total mangel på interesse for æresbevisninger og rikdom. Og det virket overbevisende.

Best å leve eller dø?

Da døden nærmet seg, ble Ricci ble spurt hvordan han hadde det. «Han svarte at akkurat da tenkte han over hva som var størst: den glede og den fryd han kjente inne i seg ved tanken på at han snart skulle av sted og smake Gud, eller den tristhet det kunne gi ham å dra fra sine feller i hele den misjon som han elsket så høyt, og fra den tjeneste han fortsatt kunne utføre for Gud, vår Herre, i denne misjonen» (Sabbatino de Ursis’ rapport om Ricci). Det samme følte Paulus (jf. Fil 1,22–24).

Ricci døde i Beijing i 1610, 57 år gammel. Paven avsluttet katekesen med å understreke at når Ricci er stor er ikke det fordi han var vitenskapsmann, skrev bøker og var modig, men fordi han levde i overensstemmelse med sitt kall og fulgte Jesus.

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon