Angelus: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 9. juli var evangelieteksten:

På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. […] (Matt 11,25–30 fra Bibel 2011)

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium byr på en svært vakker bønn, som Jesus retter til Faderen: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små» (Matt 11,25). Hva er «dette» som Far har skjult – hva er disse tingene som Jesus snakker om? Og hvem er «disse umyndige små», som disse tingene blir åpenbart for? La oss se nærmere både på de tingene som Jesus priser Faderen for, og på de umyndige små, som vet å ta imot disse tingene.

Tingene

Tingene som Jesus lover Faderen for. Litt før hadde Herren minnet om noen av sine verk: «Blinde ser […] spedalske renses […] og evangeliet forkynnes for fattige» (Matt 11,5), og han åpenbarte meningen med dette: Dette er tegn på Guds gjerning i verden. Budskapet er da klart: Gud åpenbarer seg ved å befri og å helbrede mennesket – ikke glem dette: Gud åpenbarer seg gjennom å befri og å helbrede mennesket –, og det gjør han med en betingelsesløs kjærlighet, med en frelsende kjærlighet. Derfor priser Jesus Faderen – fordi hans storhet består i kjærlighet og fordi han aldri handler utenfor kjærligheten.

De «store» klarer ikke å ta imot Gud

Men denne storheten i kjærlighet blir ikke forstått av dem som innbiller seg at de selv er store og som lager seg en gud i sitt eget bilde: mektig, ubøyelig og hevngjerrig. Med andre ord: De innbilske – altså de som er fulle av seg selv, stolte, bekymrer seg bare om sine egne interesser, er overbevist om at de ikke trenger andre – klarer ikke ta imot Gud som sin Far. I denne sammenheng nevner Jesus innbyggerne i tre av den tidens rike byer, nemlig Korasin, Betsaida og Kapernaum, der han hadde gjort mange helbredelser, men der innbyggerne likevel var forblitt likegyldige til hans forkynnelse. For dem var undrene bare spektakulære hendelser, som hadde nyhetens interesse og ga dem noe å skravle om. Når så den flyktige interessen hadde gitt seg, hadde de lagt disse hendelsene til side, for kanskje å interessere seg for det nyeste nye. De hadde ikke forstått å ta imot Guds store ting.

De umyndige små

De umyndige små derimot vet å ta imot dem, og Jesus priser Faderen for dem: «Jeg velsigner deg», sier han, fordi du har åpenbart himmelriket for de små. Han priser ham for alle enkle mennesker. De har et hjerte som er fritt for innbilskhet og egenkjærlighet. De umyndige små er de som, likesom barn, føler seg trengende og uselvtilstrekkelige. De er åpne for Gud og lar hans verk fylle dem med undring. De vet å lese hans tegn, å undre seg over hans kjærlighets undre!

Jeg spør hver av dere og også meg selv: Klarer vi å undre oss over Guds ting? Eller tar vi dem for å være forbigående ting?

Lysfølsomhet

Brødre og søstre, når vi tenker etter, går det opp for oss at vårt liv er fullt av undre: Det er fullt av kjærlighetsgester, tegn på Guds godhet. Men vårt hjerte kan forbli likegyldig for dem, eller det kan bli sløvt av vane – underlig! – ute av stand til å undre seg, ufølsomt for lys. Et lukket hjertet, et pansret hjerte, som ikke evner å undre seg. «Lysfølsomhet» er et fint ord som få en til å tenke på fotografering. Her har vi den rette grunnholdningen overfor Guds verk: å fotografere hans verk i vårt sinn, slik at de avbildes i vårt lysfølsomme hjerte, for så fremkalle dem i livet, ved mange gode gester, slik at «bildet» av Guds kjærlighet blir stadig mer lysende i oss og gjennom oss.

Spørsmål: Priser jeg Far, himmelens og jordens Herre?

Og la oss nå spørre oss, hver av oss: I det hav av nyheter som omgir oss vet jeg – slik Jesus viser oss i dag – å stoppe opp ved Guds store ting, ved det han gjør? Undrer jeg meg, som et barn, over det gode som i det stille endrer verden? Eller har jeg mistet evnen til å undre meg? Og velsigner jeg Faderen hver dag for hans verk?

Bønn

Måtte Maria, som opphøyde Herren, gjøre oss i stand til å undre oss over hans kjærlighet og i all enkelhet prise ham.