Skjelning: 1. Hva vil det si å skjelne?

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen ble følgende bibeltekst lest:

Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. […] På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag. Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige. (Matt 13,44.47–48 fra Bibel 2011)

Å kunne skjelne er viktig for alle mennesker

Alle mennesker må foreta valg, og valg innebærer en konkretisering av vårt liv og av vårt gudsforhold.

For å kunne foreta gode valg, er det nødvendig å kunne skjelne. Med andre ord trengs det god innsikt, dømmekraft, skjønn, vurderingsevne.

Jesus bruker bilder fra dagliglivet når han snakker om skjelning: fiskerne som samler sammen de gode fiskene og kaster bort de ubrukelige; kjøpmannen som blant mange perler klarer å plukke ut den mest verdifulle; han som på åkeren kommer over noe som viser seg å være en skatt.

Skjelning ut fra Jesu tre eksempler

Ut fra disse tre eksemplene kan skjelning sies å gå ut på i et gitt øyeblikk å anvende intelligens, dyktighet og vilje for å foreta et godt valg.

Skjelning er dessuten forbundet med visse omkostninger. Fiskeren må slite på havet, også nattestid, og må regne med å måtte kaste en del av fangsten. Perlehandleren må være villig til å gi fra seg alt annet om han vil kjøpe akkurat den perlen, og det samme gjelder for den mannen som var kommet over en skatt. Valgene må tas i uventede situasjoner der det er helt avgjørende å forstå hvor viktig og presserende de er.

En helt enestående, jublende glede

Evangeliet antyder også et annet viktig aspekt ved skjelning: at det angår vårt følelsesliv. «Han som finner skatten synes ikke det er vanskelig å selge alt, så stor er hans glede» (jf. Matt 13,44). Evangelisten Matteus’ uttrykk her antyder en helt spesiell glede, som ingen menneskelig realitet kan gi. Uttrykket er lite brukt ellers i evangeliene, og det anvendes bare i møte med Gud: gleden til vismennene når de etter en lang og slitsom reise igjen ser stjernen (jf. Matt 2,10); gleden til kvinnene når de etter å ha hørt om omstandelsen vender tilbake fra den tomme graven (jf. Matt 28,8). Dette er gleden til den som finner Herren.

Våre valg her og nå har en evighetsdimensjon

Ved tidenes ende vil Kristus «dømme levende og de døde»: Dette er «den store skjelning». Bildet av bonden, kjøpmannen og fiskerne er eksempler på det som skjer i himmelriket. Dette riket viser seg i dagliglivet, i våre mange handlinger som krever at vi tar stilling. Derfor er det så viktig å kunne skjelne: store valg kan modne fram av forhold som ved første blikk synes sekundære, men som så viser seg å være avgjørende.

Paven ga et eksempel på det siste: I Johannesevangeliet leser vi om noen av disiplenes første med Jesus. Det hele starter i det små, med et enkelt spørsmål: «Rabbi, hvor bor du?» «Kom og se», svarer Jesus (jf. Joh 1,38–39). Evangelisten Johannes glemte aldri disse detaljene. Mange år senere skrev han: «Det var omkring den tiende time» (vers 39). «Det var tidspunktet da tid og evighet møttes i hans liv. Og ved gode, rette valg møter Guds vilje vår; vår nåværende vandring møter evigheten.»

Skjelning er krevende

Skjelning er krevende. Vi finner ikke livet liggende klappet og klart og aldeles ferdigpakket foran oss. I en stadig skiftende virkelighet må vi stadig bestemme hvor vi vil hen med vårt liv. Gud innbyr oss til å vurdere og velge: Han har skapt oss som fri vesener og ønsker at vi skal bruke vår frihet.

Vi er skapninger, verken mer eller mindre

Vi har alle opplevd å foreta valg, som vi der og da trodde var gode, men som så viste seg å være dårlige. Og andre ganger hendte det at vi kjente vårt sanne gode, men valgte noe annet. Vi er fri, og ofte gjør vi feil.

Helt fra de første sidene i Bibelen forteller Gud mennesket: Om du ønsker å leve godt, så husk at du er en skapning. Du er ikke selv kriteriet for godt og ondt, og de valg du tar vil få konsekvenser for deg selv og for andre. (jf. 1 Mos 2,16–17). Du kan gjøre jorden til en nydelig hage, eller du kan gjøre den til en dødens ørken. Det er ingen tilfeldighet at dette den første dialogen mellom Gud og mennesket. Dette er helt grunnleggende lære.

Skjelning forutsetter et barnlig forhold til Gud

Skjelning krever at vi gjør oss kjent med oss selv, og framfor alt forutsetter det et barnlig forhold til Gud. Gud er vår Far, og han er alltid villig til å råde oss, oppmuntre oss og ta imot oss. Han tvinger ikke sin vilje igjennom, for han ønsker å bli elsket – ikke fryktet. Han ønsker at vi skal leve som fri barn, ikke som slaver. Kjærlighet kan bare leves ut i frihet.

***

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk)

Les også: Å søke Guds vilje. Andrea Kampshoff C.S.J., St. Olav-kirkeblad, nr. 3/2011, s. 40