Angelus: Lignelsen om såmannen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 16. juli var evangelieteksten lignelsen om såmannen: Matt 13,1–23 fra Bibel 2011
Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:
Jesus sår Ordet
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag gir evangeliet oss lignelsen om såmannen (jf. Matt 13,1–23). Bildet av såmannen er meget fint, og Jesus anvender det for å beskrive sitt Ords gave. La oss se for oss et frø: Det er lite, nesten usynlig, men av det vokser det planter som bærer frukt. Guds Ord er slik; tenk på evangeliet, en liten bok, enkel og tilgjengelig for alle, som frembringer nytt liv i dem som er mottagelige for det. Så om Ordet er frøet, er vi terrenget: Vi kan ta imot Ordet, eller vi kan la det være. Men Jesus «den gode såmann», går ikke lei av å så Ordet med raushet. Han kjenner vårt terreng, han vet at vår ustadighets steiner og våre lasters torner (jf. versene 21–22) kan kvele Ordet, men håper likevel stadig at vi kan komme til å bære mye frukt (jf. vers 8).
Det er det Herren gjør, og også vi er kalt til å gjøre slik: å så uten å gå lei. Men hvordan kan man gjøre dette – til å så stadig vekk uten å gå lei? La oss ta noen eksempler.
Første eksempel: foreldre
Først foreldre: De sår det gode og troen i sine barn og er kalt til å gjøre det uten å miste motet om det iblant kan synes som om barna ikke forstår dem og ikke setter pris på deres undervisning, eller om verdens mentalitet går dem imot. Det gode frøet forblir, det er det som teller, og det vil slå rot når tiden er inne. Men om foreldrene gir etter for mismot, om de gir avkall på å så og overlater barna i motens og mobiltelefonens makt, uten å oppdra dem, så vil den fruktbare jorden fylles med ugress. Foreldre, ikke gå lei av å så i deres barn!
Annet eksempel: unge
La oss så se på de unge: Også de kan så evangeliet i hverdagslivets furer. For eksempel med bønn: Det er et lite, usynlig frø, men gjennom bønn betror man Jesus alt det man gjennomlever, og slik kan han få det til å modnes. Men jeg tenker også på den tid man vier til andre, til dem som trenger det mest: Det kan virke som bortkastet tid, men er egentlig hellig tid, mens derimot forbruks- og nytelseslystens skinntilfredsstillelser etterlater en med tomme hender. Og jeg tenker på studier: Riktignok er det slitsomt å studere og gir ikke nødvendigvis noen umiddelbar tilfredsstillelse – i likhet med såing – men å studere er vesentlig for å kunne bygge en bedre framtid for alle.
Å så ut evangeliet
Vi har sett på foreldre, vi har sett på unge; nå vil vi se på dem som sår ut evangeliet, mange flinke prester, ordensfolk og legfolk opptatt med forkynnelse, som lever og forkynner Guds Ord, ofte uten noen umiddelbar suksess. Når vi forkynner Ordet må vi aldri glemme at også der det tilsynelatende ikke skjer noe som helst, er i virkeligheten Den hellige ånd virksom, og Guds rike er allerede i ferd med å vokse, ved og også hinsides våre anstrengelser. Så stå på, fulle av glede, kjære brødre og søstre! La oss huske på dem som plantet Guds Ords frø i vårt eget liv – hver av oss kan tenke etter «hvordan begynte min tro?». Kanskje spirte det årevis etter at vi møtte deres eksempel, men det var nettopp takket være dem at det skjedde!
Sår jeg selv det gode?
I lys av alt dette kan vi spørre oss: Sår jeg det gode? Er jeg kun opptatt av å høste til meg selv, eller også av å så for andre? Sår jeg ut noen evangeliefrø i mitt hverdagsliv: i mine studier, i mitt arbeid, i min fritid? Taper jeg motet, eller fortsetter jeg, likesom Jesus, å så, selv om jeg ikke ser noe umiddelbart resultat?
Bønn
Måtte Maria, som vi dag ærer som Jomfru Maria av Karmelberget, hjelpe oss å være rause og gledesfylte såmenn av det gode budskap.