Evangeliseringsiver. 19. Å be og tjene med glede: Kateri Tekákwitha
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 30. august ble det lest fra Paulus’ første brev til tessalonikerne:
La ingen gjengjelde ondt med ondt,
men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.
Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
(1 Tess 5,15–18 fra Bibel 2011)
Før dåpen
Kateri Tekákwitha ble født rundt år 1656 i staten New York. Moren var kristen og lærte Kateri å be og å synge hymner til Gud.
Paven bemerket at den aller første trosformidling gjerne finner sted i familien. Mødres og bestemødres trosformidling «på dialekt» er svært dyrebar.
«Evangelisering begynner ofte slik: med enkle, små gester, så som at foreldre hjelper sine barn med å snakke med Gud i bønn og at de forteller dem om hans store og barmhjertige kjærlighet.»
Da Kateri var fire, døde foreldrene og lillebroen av kopper. Kateri overlevde, men med varige men: nedsatt syn og skjemmende arr i ansiktet.
Etter dåpen
I påsken 1676 ble hun døpt. Hun ble møtt med manglende forståelse, forfølgelse, og hun ble til og med truet på livet. «Alt dette ga Kateri en stor kjærlighet til korset, det endegyldige tegn på Kristi kjærlighet. […] Kateri Tekákwithas liv viser oss at alle slags utfordringer kan overvinnes om vi åpner vårt hjerte for Jesus, som skjenker oss den nåde vi trenger; tålmodighet og et åpent hjerte for Jesus, dette er en oppskrift på et godt liv.»
Året etter døpen søkte Kateri tilflukt langt borte – blant mohawkene i jesuittenes misjonstasjon i nærheten av Montreal. Der deltok hun i messe hver morgen, tilba sakramentet, ba rosenkransen, levde et liv i streng bot, lærte barn å be, tok seg av syke og eldre. Hennes eksempel virket tiltrekkende på andre mennesker. «Gud kaller oss ved tiltrekning, […] og hun fornemmet denne nåden.» «Tro er ikke for å sminke seg selv, sin sjel, nei, tro er for å tjene.»
Kateri ble oppmuntret til å gifte seg, men gjorde det aldri. Hun var kalt til å vie seg helt til Herren og avga et jomfruelighetsløfte.
Kateris liv er et vitnesbyrd om at evangeliseringsiver innebærer både forening med Jesus – næret av sakramentene – og også et sterkt ønske om å spre det kristne budskaps skjønnhet gjennom troskap mot ens eget spesielle kall. Alle er vi kalt til dagliglivets hellighet, alle er vi kalt til å gjøre våre ordinære ting på en ekstraordinær måte.
Kataris siste ord var: «Jesus, jeg elsker deg.»
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon
15. Vitner: Matteo Ricci
16. Vitner: Thérèse av Jesusbarnet
17. Vitner: Mary MacKillop
18. Vitnesbyrd på morsmålet: Juan Diego, Vår frue av Guadalupes budbringer
