Pave Frans om COP28

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Innholdsfortegnelse for Laudate Deum

Paven sjette apostoliske formaning, Laudate Deum, kom 4. oktober og er blitt oversatt til norsk av Kristine Dingstad.

Etter en innledning (1.–4.) følger seks kapitler:

1. Den globale klimakrisen (5.–19.)
Motstand og forvirring
Menneskelige årsaker
Skader og risiko

2. Et voksende teknokratisk paradigme. (20.–33.)
Revurdering av vår maktbruk
Den etiske fordring

3. Svakheter ved internasjonal politikk (34.–43.)
Rekonfigurering av multilateralismen

4. Klimakonferanser: Fremgang og feilslag (44.–52.)

5. Hva kan vi forvente av COP28 i Dubai? (53.–60.)

6. Åndelig motivasjon (61.–73.)
I troens lys
Å vandre sammen i fellesskap og forpliktelse

I det følgende gjengir vi hele femte kapittel av Laudate Deum:

Hva kan vi forvente av COP28 i Dubai?

53. De forente arabiske emirater er vertskap for neste konferanse (COP28). Dette er et land i Persiabukta kjent som en storeksportør av fossilt brensel, selv om det har gjort betydelige investeringer i fornybare energikilder. Samtidig planlegger gass- og oljeselskaper nye prosjekter der, med mål om å øke produksjonen ytterligere. Å si at det ikke finnes håp, ville være suicidalt, for det ville bety å utsette hele menneskeheten, spesielt de fattigste, for de verste virkningene av klimaendringene.

54. Hvis vi har tillit til menneskers evne til å overskride sine smålige interesser og tenke i et større perspektiv, kan vi fremdeles håpe på at COP28 vil resultere i en utslagsgivende akselerasjon i energiomstillingen, med faktiske forpliktelser som kan overvåkes kontinuerlig. Denne konferansen kan representere en retningsendring og vise at alt som er gjort siden 1992, faktisk var viktig og verdt innsatsen, ellers blir den en stor skuffelse som kan true alt som er oppnådd så langt.

55. Til tross for de mange forhandlingene og avtalene fortsetter de globale utslippene å øke. Selvsagt kan man tenke at økningen hadde vært større uten disse avtalene. Likevel, på andre miljøområder har man, der det har vært vilje, oppnådd betydningsfulle resultater, som for eksempel hva gjelder beskyttelsen av ozonlaget. Imidlertid går ikke den nødvendige overgangen til rene energikilder som vind- og solenergi, og skrinleggelsen av fossile brensler, fort nok frem. Følgelig risikerer man at det som faktisk blir gjort, blir ansett som tidsfordriv for å avlede oppmerksomheten.

56. Vi må forlate mentaliteten hvor vi later som om vi er bekymret, men mangler nødvendig mot til å gjøre substansielle endringer. Vi vet at vi i dette tempoet om bare noen få år overskrider den maksimalt anbefalte grensen på 1,5°C, og ikke lenge etter sågar 3°C, med høy risiko for å nå et punkt hvor det er for sent å snu. Selv om vi ikke skulle nå et slikt «point of no return», vil konsekvensene uansett være katastrofale, og man må iverksette hastetiltak med enorme omkostninger og alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser som ikke er til å bære. Selv om tiltakene vi kan sette inn nå, er dyre, vil kostnadene bli enda større jo lengre vi venter.

57. Jeg mener det er essensielt å insistere på at hvis man «kun søker en teknisk løsning på hvert miljøproblem som kommer opp, adskiller man det som i realiteten er gjensidig avhengig av hverandre, og dekker over det globale systemets sanne og dypeste problemer».[34] Det er sant at vi trenger omstillinger i møte med skader som på kort sikt er irreversible. Visse inngrep og teknologiske fremskritt som muliggjør å absorbere eller fange opp gassutslipp, har vist seg lovende. Likevel risikerer vi å forbli fanget i et fastlåst tankemønster der vi bare lapper hull og sparkler sprekker mens det under overflaten blir verre og verre og vi faktisk fortsetter å bidra til det. Å anta at alle problemer i fremtiden vil kunne løses av tekniske nyvinninger, er en form for hensynsløs pragmatisme, som å dytte en snøball nedover en bakke.

58. La oss én gang for alle få slutt på den uansvarlige latterliggjøringen som fremstiller dette som et rent økologisk, «grønt», romantisk spørsmål, noe vi ofte ser blant økonomiske aktører. La oss endelig innrømme at dette er et menneskelig og samfunnsmessig problem på mange plan. Derfor krever det engasjement fra alle. Under klimakonferanser rettes gjerne oppmerksomheten mot grupper som negativt beskrives som «radikaliserte». I virkeligheten fyller imidlertid disse et rom som er etterlatt tomt av samfunnet som helhet, som burde utøve et sunt «press», siden alle familier bør innse at deres barns fremtid står på spill.

59. Hvis det er en oppriktig interesse for å gjøre COP28 til en historisk begivenhet som hedrer og ivaretar menneskets verdi, kan vi bare håpe på forpliktende former for energiomstilling som oppfyller tre betingelser: at de er effektive, obligatoriske og lett kan overvåkes. Det kan sparke i gang en ny prosess preget av tre krav: Den må være drastisk, inderlig og basert på at alle forplikter seg. Dette har så langt ikke skjedd, og det er bare en slik type prosess som kan gjenreise troverdigheten til internasjonal politikk, for det er kun på denne konkrete måten at det er mulig å redusere karbondioksidnivåene betydelig og forhindre enda større skade over tid.

60. Måtte de som deltar på konferansen, være strateger som er i stand til å ta hensyn til det felles gode og sine barns fremtid heller enn enkelte lands eller selskapers kortsiktige interesser. På denne måten kan de vise politikkens edle side og ikke dens skammelige. Overfor de mektige kan jeg bare gjenta dette spørsmålet: «Hva får noen til å holde fast på makten på dette stadium, bare for å bli husket for sin manglende evne til å handle da det var presserende nødvendig å gjøre det?»[35]

Paven vil selv delta på COP28

Pave Frans’ reise til Dubai varer fra fredag 1. til 3. desember. Lørdag 2. desember taler han ved COP28.

***

Hele Laudate Deum på norsk eller på et annet språk
Program for pavens reise til Dubai i anledning COP28 (på engelsk)
Åtte ting du bør vite om COP28 (FN-sambandet)
Laudate Deum and COP28 (fra l’Osservatore Romano)