Angelus: Jesu første disipler

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 14. januar var evangelieteksten:

Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. […] (Joh 1,35–42 fra Bibel 2011)

Hva betyr det å være Jesu disippel?

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium fremstiller Jesus møte med de første disiplene (jf. Joh 1,35–42). Denne scenen inviterer oss til å minnes vårt eget første møte med Jesus. Hver av oss har hatt sitt første møte med Jesus; som barn, tenåringer, unge, voksne … Når var det jeg selv møtte Jesus for første gang? Vi kan minnes det. Og etter denne tanken, etter dette minnet, kan vi igjen føle på gleden over å følge ham og spørre oss selv: Hva betyr det å være disippel av Jesus? Ifølge dagens evangelium kan vi ta for oss tre ord: å lete etter Jesus, å være med Jesus, å forkynne Jesus.

Å lete

Først å lete. Takket være døperens vitnesbyrd begynner to disipler å følge Jesus, og han «så at de fulgte ham, og han sa: ‘Hva leter dere etter?’» (vers 38). Dette er det første Jesus sier til dem: Først og fremst innbyr han dem til å se inn i seg selv, til å spørre seg selv hvilke lengsler de bærer i sitt hjerte. «Hva leter du etter?» Herren ønsker ikke å skaffe seg proselytter, han ønsker ikke overfladiske «followers». Herren ønsker mennesker som stiller seg selv spørsmål og som lar seg utfordre av hans Ord. Så for å være disipler av Jesus må man først av alt lete etter ham, og ha et hjerte som er åpent, søkende, ikke et mett hjerte, ikke et hjerte som har slått seg til tåls.

Å være med

Hva var det de lette etter, disse første disiplene. Det ser vi ved å se på det andre verbet: å være med. De søkte ikke nyheter eller informasjon om Gud, eller tegn eller undre. De ønsket å møte Messias, å snakke med ham, å være sammen med ham, å lytte til ham. Hva er det første de spør om? «Hvor bor du?» (vers 38). Og Kristus innbyr dem til å være sammen med ham selv: «Kom og se!» (vers 39). Å være sammen med ham, å bli hos ham: Dette er det viktigste for Herrens disipler. Tro er kort sagt ingen teori, men et møte, det er å gå og se hvor Herren bor og være med ham. Å møte Herren og være med ham.

Å forkynne

Å lete, å være med, og til slutt å forkynne. Disiplene lette etter Jesus, så gikk de med ham og var sammen med ham hele kvelden. Og nå å forkynne. De vender tilbake og forkynner. Å lete etter, å være med, å forkynne. Leter jeg etter Jesus? Er jeg med Jesus? Våger jeg å forkynne Jesus? Dette første møte med Jesus var slik en sterk opplevelse at de to disiplene aldri glemte når på dagen det var: «Det var omkring den tiende time» (vers 39). Dette viser hvor sterkt det møtet var. Og deres hjerter var så fulle av glede at de straks følte behov for å fortelle andre om den gaven de hadde fått. En av de to, Andreas, skynder seg jo å dele dette med sin bror, Peter og tar ham med til Herren.

Spørsmål

Brødre og søstre, også vi vil i dag minnes vårt første møte med Herren. Hver av oss har hatt sitt første møte, i eller utenfor hjemmet … Når var det jeg møtte Herren? Når var det Herren rørte ved mitt hjerte? Og la oss spørre oss selv: Er vi fortsatt disipler som er forelsket i Herren, leter vi etter Herren, eller har vi slått oss til ro med en vanetro? Er vi med ham i bønn, vet vi å være i stillhet sammen med ham? Vet jeg å være i bønn hos Herren, å være i stillhet sammen med ham? Og til slutt, føler vi et ønske om å dele med andre, om å forkynne hvor fint det er å møte Herren?

Bønn

Måtte den allhellige Maria, Jesu første disippel, få oss til å ønske å lete etter ham, å være med ham og å forkynne ham.