Angelus fjerde søndag i fasten

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 10. mars var evangelieteksten:

«Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.  […]»

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen: 

Kjære brødre og søstre, god dag!

Denne fjerde søndagen i faste møter vi Nikodemus (jf. Joh 3,14–21), en fariseer, «en av jødenes rådsherrer» (Joh 3,1). Han hadde sett de tegnene som Jesus hadde gjort, i ham hadde han sett en lærer sendt av Gud, og han var gått for å møte ham om natten, for ikke å bli sett. Herren tar imot ham, snakker med ham og avslører for ham at han er kommet ikke for å dømme verden, men for å frelse den (jf. vers 17). La oss reflektere nærmere over dette: Jesus er ikke kommet for å dømme, men for å frelse. Det er vakkert!

Jesus leser i hjertet, men dømmer ikke

I evangeliet ser vi ofte Kristus avsløre hensiktene til de menneskene han møter. Iblant demaskerer han falske holdninger, så som med fariseerne (jf. Matt 23,27–32). Eller han får dem til å tenke over deres rotete liv, som med samaritanske kvinnen (jf. Joh 4,5–42). For Jesus finnes ikke hemmeligheter: Han leser i hjertet, i hjertet til hver og en av oss. Og denne evnen kunne ha vært urovekkende, for om den ble brukt galt, ville det skade oss – uten barmhjertighet ville vi bli dømt. Ingen er jo perfekt, alle er vi syndere, alle gjør vi feil, og om Herren hadde brukt sin viten om våre svakheter til å dømme oss, ville ingen kunne bli frelst.

Jesu velgjørende lys

Men slik er det ikke. Han benytter seg ikke av sin viten for å rette fingeren mot oss, men for å omfavne vårt liv, for å befri oss fra våre synder og for å frelse oss. Jesus er ikke interessert i føre prosess mot oss eller i få oss dømt; han ønsker at ingen av skal gå fortapt. Herrens blikk på hver enkelt av oss er ikke et spotlys, som blender oss og gjør det vanskelig for oss, men en vennlig lampes milde skinn som hjelper oss å se det gode i oss selv og å bli klar over det onde, slik at vi ved hjelp av hans nåde kan omvende oss og bli helbredet.

«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36)

Jesus er ikke kommet for å dømme, men for å frelse verden. La oss tenke på oss selv, som veldig ofte dømmer andre; ofte liker vi å baksnakke, søke sladder som rammer andre. La oss be Herren gi alle dette blikket fullt av barmhjertighet: å se på andre slik som han ser på oss.

Bønn

Må Maria hjelpe oss å ville hverandre vel.