Pavens Urbi et orbi påskedag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjære brødre og søstre, god påske!

Over hele verden gjenlyder i dag det budskapet som gikk ut fra Jerusalem for to tusen år siden: «Jesus fra Nasaret, den korsfestede, er reist opp!» (jf. Mark 16,6).

Kirken gjenopplever forbløffelsen til kvinnene som gikk til graven ved morgengry den første dagen i uken. Jesu grav var blitt stengt av med en stor stein. Også i dag stenger steiner, altfor tunge steiner, for menneskehetens forhåpninger: krigens stein, de humanitære krisers stein, menneskerettighetsbruddenes stein, menneskehandelens stein, og flere andre. Også vi, som Jesu kvinnelige disipler, spør hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort disse steinene?» (jf. Mark 16,3).

Og så kommer den store oppdagelsen påskemorgen: Steinen, den store steinen, var allerede rullet fra. Vi deler kvinnenes forbløffelse: Jesu grav er åpen, og den er tom! Her begynner alt. Gjennom denne tomme graven går den nye veien, den som ingen av oss, men Gud alene kunne åpne: livets vei midt gjennom døden, fredens vei midt gjennom krigen, forsoningens vei midt gjennom hatet, søskenskapets vei midt gjennom fiendskapet.

Brødre og søstre, Jesus Kristus er stått opp fra de døde, og han alene er i stand til å rulle bort de steiner som sperrer veien mot livet. Ja, han selv, Den levende, er Veien: Veien til liv, fred, forsoning, søskenskap. Han åpner den menneskelig sett umulige passasjen, for han alene tar bort verdens synd og tilgir våre synder. Den steinen tas ikke bort uten ved Guds tilgivelse. Uten syndenes tilgivelse er det ingen vei ut av lukkethet, fordommer, gjensidig mistenksomhet, formastelse som får oss til alltid å frikjenne oss selv og anklage andre. Bare den oppstandne Kristus kan, ved å tilgi våre synder, åpne veien til en fornyet verden.

Alene han åpner livets dører for oss, de dørene som vi stadig lukker igjen med de omseggripende kriger i verden. I dag retter vi blikket aller først mot den hellige byen Jerusalem, vitne til mysteriet med Jesu lidelse, død og oppstandelse, og mot alle kristne fellesskap i Det hellige land.

Mine tanker går framfor alt til ofrene for de mange pågående konfliktene i verden, og da først de i Israel og Palestina, og i Ukraina. Må den oppstande Kristus åpne en fredens vei for de martrede befolkningene i de områdene. Jeg oppfordrer til respekt for folkerettens prinsipper, og håper på en allmenn utveksling av alle fanger mellom Russland og Ukraina: alle mot alle!

Dessuten oppfordrer jeg igjen til sikring av tilgangen til humanitær hjelp i Gaza, og til umiddelbar løslatelse av de gislene som ble bortført den 7. oktober i fjor, og til en umidddelbar våpenhvile på Gazastripen.

La oss ikke tillate at de pågående fiendtlighetene fortsetter å ha alvorlige følger for den nå utmattede sivilbefolkningen, og framfor alt for barna. Hvor mye lidelse ser vi vel ikke i barnas øyne! I krigsherjede land har barna glemt hvordan man smiler … Med sine øyne spør de: Hvorfor? Hvorfor all denne død? Hvorfor all denne ødeleggelse? Krig er alltid en meningsløshet, krig er alltid et nederlag! La oss ikke tillate de stadig sterkere krigsvinder å blåse over Europa og Middelhavet! La oss ikke gi etter for våpnenes og opprustningens logikk! Fred skapes aldri med våpen, men ved å rekke hverandre hendene og åpne hjertene.

Og brødre og søstre, la oss ikke glemme Syria, som i tretten år har lidd under følgene av en langvarig og ødeleggende krig. De svært mange døde og savnede, den store fattigdommen og ødeleggelsen venter svar fra oss alle, og også fra det internasjonale samfunn.

Mitt blikk retter seg i dag på en spesiell måte mot Libanon, der institusjonene i lengre tid har vært ute av funksjon, og det råder en dyp økonomisk og sosial krise. Dette blir nå forverret av fiendtlighetene på grensen til Israel. Må Den oppstandne trøste det elskede libanesiske folk og støtte hele landet i dets kall til å være et møtets, sameksistensens og pluralismens land.

En spesiell tanke retter jeg til det østlige Balkan, der det tas viktige skritt mot integrasjon i det europeiske prosjektet: Må etniske, kulturelle og konfesjonelle ulikheter ikke gi grunn til splittelse, men bli kilde til rikdom for hele Europa og hele verden.

Jeg ønsker også å tilskynde samtalene mellom Armenia og Aserbajdsjan, slik at de, med støtte fra det internasjonale samfunn, kan fortsette sin dialog, hjelpe fordrevne, respektere kultstedene til de forskjellige religiøse konfesjonene og snarest mulig komme fram til en endegyldig fredsavtale.

Må den oppstandne Kristus åpne en håpets vei for mennesker som i andre deler av verden lider under voldshandlinger, konflikter, matusikkerhet og følgene av klimaendringer. Må Herren skjenke trøst til ofrene for alle former for terrorisme. La oss be for dem som har mistet livet, og bønnfalle om anger og omvendelse for dem som står bak disse forbrytelsene.

Må Den oppstandne bistå det haitiske folk, slik at det snarest mulig kan bli slutt på den vold som sønderriver og sårer landet, og slik at folket kan komme seg framover på demokratiets og søskenskapets vei.

Må Gud gi trøst til rohingyaene, rammet av en alvorlig humanitær krise, og åpner forsoningens vei i Myanmar, som i mange år er blitt sønderrevet av interne konflikter, slik at all voldslogikk blir oppgitt for godt.

Må Herren åpne fredsveier på det afrikanske kontinent, spesielt for de prøvede befolkningene i Sudan og i hele Sahel-regionen, i Afrikas horn, i Kivu-området i Den demokratiske republikken Kongo og i Capo Delgado-provinsen i Mosambik, og må han gjøre slutt på den lange tørken som angår store områder og forårsaker underernæring og sult.

Må Den oppstandne la sitt lys skinne over migrantene og over dem som gjennomgår en periode med økonomiske problemer; må han gi dem trøst og håp i nødens stund. Må Kristus få alle mennesker av god vilje til å gå sammen i solidaritet, for sammen å møte de mange utfordringene som de fattigste familiene står overfor i deres søken etter et bedre liv og lykke.

La oss på denne dagen, når vi feirer livet som blir oss gitt i Sønnens oppstandelse, huske Guds uendelige kjærlighet til hver av oss: en kjærlighet som overgår enhver grense og enhver svakhet. Likevel blir ofte livets dyrebare gave ofte foraktet. Hvor mange barn får vel aldri se dagens lys? Hvor mange dør av sult eller mangler nødvendig omsorg eller blir ofre for overgrep og vold? Hvor mange liv blir ofre for den voksende menneskehandelen?

Brødre og søstre, på denne dagen da Kristus befridde oss fra dødens slaveri oppfordrer jeg de politisk ansvarlige til ikke å spare noen anstrengelse i kampen mot menneskehandelens svøpe, og til arbeide utrettelig for å avvikle de kriminelle nettverkene og befri ofrene. Må Herren trøste familiene deres, framfor alt dem som i angst venter på nytt om sine kjære, og gi dem lindring og håp.

Må oppstandelsens lys opplyse vår forstand og omvende vårt hjerte, slik at vi tar inn over oss verdien av ethvert menneskeliv, som må bli tatt imot, beskyttet og elsket.

God påske til alle!