Regina caeli: «Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I evangelieteksten søndag 14. april (Luk 24,35–48) kommer to disipler tilbake fra Emmaus og forteller «om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.» Og mens de snakker om dette, står «Jesus selv midt iblant dem»

Her følger alt det pave Frans sa før regina caeli-bønnen: 

Kjære brødre og søstre, god dag, god søndag!

I dag tar evangeliet oss med tilbake til kvelden påskedag. Apostene er sammen i rommet ovenpå når de to disiplene kommer tilbake fra Emmaus og forteller om sitt møte med Jesus. Og mens de gir uttrykk for sin glede over denne opplevelsen, viser Den oppstandne seg for hele forsamlingen. Jesus kommer nettopp mens de deler fortellingen om sitt møte med ham. Dette får meg til å tenke på hvor fint det er å dele, det er viktig å dele tro. Denne fortellingen får oss til å tenke på hvor viktig det er å dele vår tro på den oppstandne Jesus.

Noen budskap er verdiløse, andre er verdifulle.

Hver dag blir vi bombardert med tusenvis av budskap. Mange er overfladiske og verdiløse, andre avslører en indiskret nysgjerrighet, eller enda verre, og oppstår fra sladder og ondskapsfullhet. Dette er nyheter helt uten verdi; tvert imot er de skadelige. Men det finnes også gode nyheter, positive og konstruktive, og alle vet vi hvor godt det gjør å få høre noe bra, og at det da går oss bedre. Og det er også fint å dele slikt som, på godt og ondt, har berørt vårt liv, for slik å hjelpe andre.

Fortell om ditt møte med Jesus

Det finnes imidlertid noe som vi ofte har vanskelig for å snakke om. Hva er det? Det fineste som vi har å fortelle om, nemlig vårt møte med Jesus. Hver av oss har møtt Herren, og vi har vanskelig for å snakke om det. Hver av oss har mye vi kunne si om dette: Vi kan se på hvordan Herren berørte oss, og dele det, ikke ved å belære andre, men ved å dele de enestående øyeblikkene da vi fornemmet Herren som levende, som nær, da han tente glede i vårt hjerte eller tørket våre tårer, formidlet tillit og trøst, styrke og entusiasme, eller tilgivelse, ømhet og fred. Disse møtene, som hver av oss har hatt med Jesus, kan vi dele og gi videre. Det er viktig å gjøre dette i vår familie, i vårt fellesskap, blant våre venner. Likeså gjør det oss alle godt å snakke om gode inngivelser som har orientert oss i livet, om gode tanker og følelser som er til stor hjelp for å kunne fortsette framover, og også om anstrengelser og møye vi gjør oss for å forstå og for å gå framover i troslivet, kanskje også for å angre og gjøre om på ting. Hvis vi gjør det, vil det gå oss som Emmaus-disiplene påskedagskveld: Jesus vil overraske oss og gjøre våre møter og omgivelser enda finere.

Tenk tilbake

Så la oss nå prøve å huske et sterkt øyeblikk i vårt liv, et avgjørende møte med Jesus. Hver av oss har hatt det, et møte med Herren. La oss være litt i stillhet og tenke: Når var det jeg møtte Herren? Når var det Herren kom nær meg? La oss tenke etter i stillhet. Og dette møte med Herren, har jeg så delt det med andre, for å gi Herren ære? Og har jeg også lyttet til andre når de forteller meg om deres møte med Jesus?

Bønn

Må Vår frue hjelpe oss å dele vår tro med hverandre, for å gjøre våre fellesskap stadig mer til steder for å møte Herren.