Angelus: Jesus stiller stormen

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 23. juni var evangelieteksten:

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» […] (Mark 4,35–41 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

I dag viser evangeliet oss Jesus om bord på en båt på Tiberiassjøen, sammen med disiplene. Plutselig kommer en sterk virvelstorm, og det er fare for at båten skal synke. Jesus, som hadde ligget og sovet, våkner og truer vinden, og alt blir rolig igjen (jf. Mark 4,35–41). – Egentlig våkner han ikke av seg selv, han bli vekket. Disiplene er svært redde og vekker Jesus.

Hvorfor oppfører Jesus seg som han gjør?

Kvelden før hadde Jesus selv sagt til disiplene at de skulle gå om bord og sette over til den andre siden av sjøen. De var erfarne fiskere, og dette var deres hjemmebane; men en storm kunne skaper vanskeligheter for dem. Det later til at Jesus vil sette dem på prøve. Men han forlater dem ikke, han er sammen med dem på båten og er rolig; han sover til og med. Og når uværet bryter ut, beroliger han dem med sitt nærvær, han oppmuntrer dem og ansporer dem til å ha mer tro og ledsager dem forbi faren. Men vi kan spørre oss: Hvorfor oppfører Jesus seg slik?

Det er for at disiplene skal få mer tro og bli mer modige

For å styrke disiplenes tro og for å gjøre dem modigere. Faktisk kommer de jo ut av denne opplevelsen med større bevissthet/innsikt om Jesu makt og hans nærvær blant dem, og altså sterkere og mer rede til å møte hindringer og vanskeligheter, inkludert frykten for å driste seg til å forkynne evangeliet. Etter å ha bestått denne prøvelsen sammen med ham, er de i stand til å møte mange andre, til og med kors og martyrium, for å bringe evangeliet til alle folk.

Også vi læres opp til å stole mer på Jesus

Og også med oss gjør Jesus det samme: Han samler oss rundt seg, han gir oss sitt ord, han nærer oss med sin legeme og sitt blod, og deretter innbyr han oss til å legge ut på dypet, for å formidle det vi har hørt til alle og dele det vi har mottatt med alle, i dagliglivet, også når det er vanskelig. Jesus sparer oss ikke for motgang, men uten noensinne å forlate oss, hjelper han oss å møte dem. Han gjør oss modige. Ved å overvinne motgang ved hans hjelp, lærer også vi å holde oss stadig bedre fast i ham, å stole på hans makt, som går langt ut over det vi selv kan. Vi lærer å overvinne usikkerhet og nøling, lukkethet og fordommer, med mot og hjertevarme, for å fortelle alle at Guds rike er nærværende, det er her, og at med Jesus ved vår side kan vi sammen få det til å vokse hinsides alle hindringer.

Spørsmål

Så la oss spørre oss: Vet jeg i prøvelser å minnes alle de ganger i mitt liv da jeg har erfart Herrens nærvær og hjelp? La oss tenke etter … Når det trekker opp til storm Jesus – det finnes mange indre stormer –, lar jeg meg overvelde av uro, eller holder jeg meg godt fast til Herren for å gjenfinne ro og fred, i bønn, i stillhet, i hans ord, i tilbedelse og i deling av troen med søsken?

Bønn

Måtte jomfru Maria, som med ydmykhet og mot overga seg til Guds vilje, i vanskelige stunder gi oss overgivelsens sjelero.