Ånden og Bruden: 6. «Herrens Ånd er over meg». Den hellige ånd ved Jesu dåp

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved generalaudiensen onsdag 21. august ble det lest fra Apostlenes gjerninger:

Da tok Peter til orde og sa: «[…] Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.» (Apg 10,34.37–38 fra Bibel 2024)

Jesu dåp

Paven startet med å minne om hvordan Jesu dåp beskrives i Markusevangeliet: «På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: ‘Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.’» (1,9–11).

Hele Treenigheten er der, ved bredden av Jordanelven: Faderen lar sin røst lyde, Den hellige ånd kommer ned over Jesus som en due, og Jesus blir kalt «Sønn» og «den elskede». Dette er en meget stund, for åpenbaringen og for frelseshistorien. Alle de fire evangelistene forteller om Jesu dåp.

Jesus blir salvet med Den hellige ånd

Ikke lenge etter sin dåp er Jesus i synagogen i Nasaret og sier: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg» (Luk 4,18). Dette er en klar hentydning til hans dåp og forklarer noe vesentlig om hvorfor hans dåp er så viktig.

I Jordanelven «salvet» Faderen Jesus med Den hellige ånd, det vil si han helliget Jesus til Konge, Profet og Prest. I Det gamle testamente ble jo konger, profeter og prester salvet med velluktende olje. I stedet for fysisk olje har vi her den åndelig olje, altså Den hellige ånd; i stedet for symbolet har vi virkeligheten.

Det er for Kirkens skyld at Jesus blir døpt

Jesus var full av Den hellige ånd helt fra inkarnasjonen av. Dette var en «personlig nåde», ikke mulig å meddele. Ved dåpen er det for sin sendelses skyld at at han mottar Åndens gave; han meddeler den så til sin kropp, Kirken. Derfor er Kirken det nye «kongelige, profetiske og prestelige folk». Det hebraiske «Messias» og det greske «Kristus» betyr det samme, nemlig «salvet». Og «kristne» er de som er salvet som Kristus, forklarer blant andre den hellige Kyrillos av Jerusalem.

«Som den fine oljen på hodet»

«Se, hvor godt og vakkert det er
når brødre bor sammen!
Det er som den fine oljen på hodet
når den renner ned i skjegget, Arons skjegg,
ned over linningen på kjortelen.
(Sal 133,1–2).

I Kristus og i Kirken er disse salmeversene blitt til virkelighet. «Kristus er hodet, vår yppersteprest, Den hellige ånd er den velluktende oljen, og Kirken er Kristi kropp, som oljen spres ut over.»

«Vi er Kristi vellukt for Gud»

«Vi er Kristi vellukt for Gud», skriver Paulus (2 Kor 2,15). «Vår salving gjør oss velluktende», bemerket paven, så sant vi lever slik vi bør. Vi kristne er ment å spre Kristi vellukt, men ofte stinker vi dessverre av synd. Men det er ingen grunn til å gi opp! «Åndens frukter», altså «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet» (Gal 5,22), sprer Kristi vellukt i verden. Om vi går inn for å dyrke disse fruktene, vil andre kunne kjenne duften av Kristi Ånd.

Hele katekesen (engelsk eller et annet språk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Guds ånd svevde over vannet
2. «Vinden blåser dit den vil». Hvor Guds ånd er, der er frihet
3. «Hvert skrift er innblåst av Gud». Å lære Guds kjærlighet å kjenne av Guds ord
4. Ånden lærer Bruden å be. Salmene, en symfoni av bønner i Bibelen
5. «Blitt kjød ved Den hellige ånd av jomfru Maria». Hvordan unnfange og føde Jesus