Angelus allehelgensdag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Allehelgensdag er evangelieteksten saligprisningene (Matt 5,1–12). Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen fredag 1. november:

Kjære brødre og søstre, god dag og til lykke med festen!

I dag, på allehelgensdag, hører vi i evangeliet Jesus proklamere de kristnes identitetskort. Og hva er de kristnes identitetskort? Saligprisningene. De er vårt identitetskort og også veien til hellighet (jf. Gaudete et exsultate, 63). Jesus viser oss en vei, kjærlighetens vei, som han selv var den første til å følge, da han kom som menneske, og som for oss både er Guds gave og vårt svar. Gave og svar.

Guds gave

Det er Guds gave, for, som den hellige Paulus sier, det er Gud som helliggjør (jf. 1 Kor 6,11). Og derfor ber vi først og fremst Herren om å gjøre oss hellige, om at vårt hjerte må komme til å ligne hans (jf. Dilexit nos, 168). Med sin nåde helbreder og befrir han oss fra alt som det som forhindrer oss i å elske slik som han elsker oss (jf. Joh 13,34), slik at det i oss, slik den salige Carlo Acutis sa, stadig er «mindre av meg for å gjøre plass til Gud».

Vårt svar

Og dermed kommer vi til det annet punkt: vårt svar. Vår Far i himmelen tilbyr oss jo sin hellighet, men han prakker den ikke på oss. Han sår helligheten i oss, han lar oss smake den og se hvor skjønn den er, men deretter venter han på vårt svar. Han lar oss være fri til å følge hans gode inngivelser, til å bli med på hans planer, til å gjøre hans sinnelag til vårt (jf. Dilexit nos, 179). Det kan vi gjøre ved å stille oss til tjeneste for andre, med en stadig mer altomfattende kjærlighet, åpen og rettet mot alle, mot hele verden.

Mange, mange helgener

Alt dette ser vi i helgenenes liv, også i vår tid. La oss for eksempel tenke på den hellige Maxmilian Kolbe, som i Auschwitz ba om å få ta plassen til en dødsdømt familiefar, eller på den hellige Teresa av Calcutta, som brukte sitt liv på å tjene de fattigste av de fattige, eller på biskop den hellige Oscar Romero, drept ved alteret for å ha forsvart de svakestes rettigheter mot maktmisbruk. Og vi kan sette opp en liste med mange, mange helgener: de som vi ærer på altrene og andre, som jeg gjerne kaller «nabohelgener», hverdagens helgener, de skjulte helgenene, som daglig lever sitt kristne liv. Brødre og søstre, så mye skjult hellighet det finnes i Kirken! Vi erkjenner mange brødre og søstre formet av saligprisningene: De er fattige, ydmyke, barmhjertige, de hungrer og tørster etter rettferd, de skaper fred. Dette er mennesker «fulle av Gud», ute av stand til å stille seg likegyldige til sin nestes behov; de er vitner for lysende livsbaner, som er mulige også for oss.

Spørsmål

La oss nå spørre oss: Ber jeg Gud om å gi meg et hellig liv i gave? Lar jeg meg lede av de gode inngivelsene som hans Ånd vekker i meg? Og går jeg personlig inn for å leve ut evangeliets saligprisninger i mine omgivelser?

Bønn

Måtte Maria, Alle helliges dronning, hjelpe oss å gjøre vårt liv til en hellighetens vandring.