Pavens preken på høytiden for Guds hellige mor Maria

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Nyttårsdag er høytiden for Guds hellige mor Maria og Verdensdagen for fred.

Her følger hele prekenen, som pave Frans holdt i Peterskirken:

Ved begynnelsen av et nytt år, som Herren legger til vårt liv, er det fint å kunne løfte vårt hjertes øyne mot Maria. Som mor peker hun på relasjonen til Sønnen: Hun bringer oss tilbake til Jesus, hun taler til oss om Jesus, hun fører oss til Jesus. Høytiden for Guds hellige mor Maria får oss igjen tilbake til julemysteriet: I Marias skjød ble Gud en av oss, og vi, som har åpnet den hellige døren for å innlede jubelåret, blir i dag minnet om at «Maria er altså den dør, gjennom hvilken Kristus trådte inn i denne verden» (den hellige Ambrosius, Epistola 42, 4: PL, VII).

«Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne»

Apostelen Paulus oppsummerer dette mysteriet når han sier at «Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4). Disse ordene – «født av en kvinne» – gjenlyder i dag i vårt hjerte og minner oss om at Jesus, vår Frelser, ble menneske av kjøtt og blod og åpenbarer seg i menneskekjødets skrøpelighet.

Han ble menneske av kjøtt og blod

Født av en kvinne. Dette uttrykket bringer oss for det første tilbake til julen: Ordet ble menneske av kjøtt og blod. Apostelen Paulus presiserer at han ble født av en kvinne, det er som han føler at det er nødvendig å minne oss om at det Gud virkelig er blitt menneske i en kvinnes skjød. En fristelse som kan virke fascinerende på mange mennesker i dag, men som også kan forføre mange kristne: å forestille seg eller lage seg en «abstrakt» Gud, forbundet med en vag religiøs idé eller et flyktig velvære. Men han er konkret, han er et menneske: Han er født av en kvinne, han har et ansikt og et navn, og han kaller oss til å ha en relasjon til ham. Kristus Jesus, vår Frelser, er født av en kvinne; han har kjøtt og blod; han kommer fra Faderens favn, men han er blitt kjød i jomfru Marias skjød; han kommer fra den høyeste himmel, men har sin bopel i jordens dyp; han er Guds Sønn, men ble Menneskesønnen. Han, den allmektige Guds bilde, er kommet i svakhet; og selv om han er ren «har Gud gjort ham til synd for oss» (jf. 2 Kor 5,21). Han er født av en kvinne og er en av oss: Nettopp derfor kan han frelse oss.

Han åpenbarer seg i menneskekjødets skrøpelighet

Født av en kvinne. Dette uttrykket taler også til oss om Kristi menneskelighet, for å si oss at han åpenbarer seg i menneskekjødets skrøpelighet. Om han, som alle skapninger, ble født av en kvinne, av hennes skjød, viser han seg så som et skrøpelig barn. Det er derfor gjeterne, som har gått for med egne øyne å se det engelen forkynte dem, ikke ser usedvanlige tegn eller storslagne åpenbaringer, men «finner Maria og Josef og det lille barnet som ligger i krybben» (jf. Luk 2,16). De finner et nyfødt barn, vergeløst, skrøpelig, trengende, som mammaen må ta seg av og gi omsorg, legge i svøp og gi melk, kjærtegn og kjærlighet. Den hellige Louis-Marie Grignion von Montfort sier at den guddommelige Visdom «hadde kunnet, men ikke ville, gi seg direkte til menneskene. Han foretrakk å gi seg selv gjennom den hellige jomfru. Heller ikke ville han komme til verden som et fullvoksent menneske, uavhengig av andre, men som et fattig, lite barn, som måtte få omsorg, ja alt det trengte, av sin mor» (Traité de la vraie dévotion à la Sainte Vierge, 139). Og gjennom hele Jesu liv kan vi se dette Guds valg, når han velger det som er lite og uanselig. Han vil aldri komme til å gi etter for dragningen i guddommelig makt, for å gjøre store tegn og hevde seg overfor andre, slik djevelen foreslo for ham. Han vil tvert imot åpenbare Guds kjærlighet i sin menneskeskjønnhet: Han vil bo iblant oss, dele et vanlig liv bestående både av besvær og drømmer, han vil vise medlidenhet med fysiske og åndelige lidelser, han vil åpne de blindes øyne, og han vil styrke de urolige hjerter. – Medlidenhet. Guds tre holdninger er barmhjertighet, nærhet og medlidenhet. Gud viser seg nær og barmhjertig og medlidende. – Jesus viser oss Gud gjennom menneskelig skrøpelighet, ved å ta seg av de skrøpelige.

Maria hjelper oss på rett vei

Søstre og brødre, det er fint å tenke på at Maria, jenta fra Nasaret, alltid fører oss tilbake til sin Sønn Jesu mysterium. Hun minner oss om at Jesus kommer i kjøtt og blod og om at det beste stedet å møte ham derfor er i vårt eget liv, i vår egen og andres skrøpelige menneskelighet. Og når vi påkaller henne som Guds mor, sier vi at Kristus er blitt født av Faderen, men virkelig satt til verden av en kvinne. Vi sier at han er Herre over tiden, men bor i denne vår tid, også i dette nye året, med sitt kjærlige nærvær. Vi sier at han er verdens Frelser, men vi kan og vi må møte ham og søke ham i ansiktet til hvert enkelt menneske. Og om han, som er Guds sønn, gjorde seg liten for å bli tatt opp i armene til en mamma, for å bli stelt og ammet, da betyr det at han også fortsatt i dag kommer i alle dem som trenger den samme omsorg: i enhver søster og bror som vi møter og som trenger at noen kan høre og se dem og gi dem ømhet.

Gjør som Maria: Ta vare på alt liv!

La oss betro dette nye året til Maria, Guds mor, slik at også vi lærer å gjøre som hun og finne Guds storhet i livets litenhet; slik at vi lærer å ta oss av hver eneste skapning født av en kvinne, først og fremst ved å ta vare på livets dyrebare gave, slik Maria gjør: livet i mors liv, barnas liv, livet til dem som lider, livet til de fattige, livet til de eldre, livet til de ensomme, livet til dem som ligger for døden. Og i dag, på Verdensdagen for fred, er vi alle kalt til å ta imot denne innbydelsen som veller fram fra Marias moderlige hjerte. Å ta vare på livet, å ta oss av liv som er såret – mye såret liv, mye –, å gi verdigheten tilbake til ethvert liv «født av en kvinne»: Dette er grunnlaget for å kunne bygge en fredens sivilisasjon, derfor «ber jeg om en fast forpliktelse til å respektere menneskelivets verdighet, fra unnfangelse til naturlig død, slik at hver enkelt kan elske sitt eget liv og se med håp på fremtiden» (budskapet til den 58. Verdensdagen for fred, 1. januar 2025).

La oss betro Maria jubelåret

Maria, Guds mor og vår mor, venter på oss nettopp ved krybben. Hun viser oss, likesom til gjeterne, en Gud som alltid overrasker, som ikke kommer i himmelsk herlighet, men i en krybbes litenhet. La oss betro henne dette nye jubelåret, la oss overlate henne alle våre spørsmål, bekymringer, lidelser, gleder og alt det vi bærer i vårt hjerte. Hun er mamma, hun er mor! La oss betro henne hele verden slik at håpet gjenfødes, slik at freden endelig spirer for alle folk på jorden.

Konsilet i Efesos i år 431: Guds hellige mor!

Det fortelles at da biskopene i Efesos gikk inn i kirken, ropte det trofaste folket, med stokker i hendene: «Guds mor!» Stokkene var sikkert et løfte om det som ville ha skjedd om ikke dogmet om «Guds mor» var blitt erklært. I dag har vi ingen stokker, men vi har barns hjerter og stemmer. Derfor vil vi alle sammen tiljuble Guds hellige mor. Alle sammen, høyt, tre ganger: «Guds hellige mor!». «Guds hellige mor! Guds hellige mor! Guds hellige mor!».

Se hele messen med engelske kommentarer.