II. Jesu liv. Møtene. 1. Nikodemus. «Dere må bli født på ny» (Joh 3,7)

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Følgende tekst fra Johannesevangeliet skulle ha blitt lest opp, på forskjellige språk, før pavens katekese:

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» (Joh 3,1–3 fra Bibel 2024)

Møter med Jesus

Vi vil begynne å se på noen av de møtene som det fortelles om i evangeliene, for å prøve å forstå hvordan Jesus skjenker håp. Det første møtet er Jesu møte med Nikodemus.

Å møte andre kan gi oss nytt håp

Møter med andre mennesker kan gi oss lys og håp. Andre kan hjelpe oss å se et problem fra et nytt synspunkt. De kan si noe som gjør at vi ikke føler oss så ensomme i det vonde som vi gjennomgår. Møter kan også være uten ord, men likevel hjelpe oss videre.

Nikodemus’ mørke

Det er om natten Nikodemus oppsøker Jesus om natten. Med natt mener Johannes sannsynligvis det mørke som Nikodemus har i sitt hjerte, for Johannes’ tidsangivelser har gjerne en symbolsk mening. Nikodemus lider av tvilrådighet. Det er et mørke som vi opplever når vi ikke lenger skjønner hva som skjer med oss og ikke skjønner hvilken vei vi skal ta.

Nikodemus oppsøker Jesus fordi han aner at Jesus kan opplyse hans indre mørke. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden», skriver Johannes også (Joh 1,9).

Men Nikodemus forstår ikke umiddelbart det Jesus sier. Det er mange misforståelser i denne dialogen, og også mye ironi, slik det gjerne er i det evangelisten Johannes skriver. Nikodemus forstår ikke fordi han fortsatt tenker med sin egen logikk og kategorier. Men sannsynligvis får han ikke lenger regnestykkene til å gå opp. Han er seg bevisst at det er et eller annet som ikke stemmer lenger i livet hans. Han føler behov for forandring, men vet ikke hvor han skal ta fatt.

Å bli født ovenfra, å bli født på ny

Også vi selv kan føle behov for forandring. Om vi ikke mykner opp, endrer oss selv, våre vaner og tenkemåte, kan vi komme i fare for å dø. Det kan være nødvendig å bli født på ny ovenfra. Det greske anōthen (ἄνωθεν) kan oversettes både som «på ny» og «ovenfra». Etter hvert vil Nikodemus komme til å forstå at disse to betydningene går sammen: «Om vi lar Den hellige ånd frambringe et nytt liv i oss, vil vi bli født på ny. Vi vil finne tilbake til det liv som kanskje var i ferd med å slokne i oss.»

Forandring er mulig

Nikodemus viser oss at endring er mulig. Det går bra med ham: Til slutt er han en av dem som går til Pilatus for å be om Jesu kropp (jf. Joh 19,39)! Nikodemus har endelig sett dagens lys, han er født på ny, og trenger ikke lenger være i mørke.

Se på slangen!

På den ene side virker forandring tiltrekkende på oss. Men på den annen side virker det skremmende. Vi vil heller forbli i våre bekvemmeligheter. Derfor oppmuntrer Den hellige ånd oss til å møte vår frykt.

Jesus minner Nikodemus – som er «en lærer for Israel» – om at under vandringen i ørkenen var også israelittene redde. De var så opphengt i sin frykt og bekymring at den tok form av giftige slanger (jf. 4 Mos 21,4–9). For å bli befridd måtte de se på den kobberslangen som Moses hadde satt på en stang. De måtte altså løfte blikket og stå foran den tingen som representerte det de fryktet. Bare ved å stå ansikt til ansikt med det som gjør oss redde, kan vi begynne å komme løs og bli satt fri.

Se på ham som de har gjennomboret (jf. Sak 12,10)

«Nikodemus og også vi selv kan se på Den korsfestede, på ham som beseiret døden, som er roten til all vår frykt. La oss se opp, vi også, mot ham som de har gjennomboret, la oss møte Jesus, vi også. I ham finner vi håpet for å kunne håndtere forandringer i vårt liv og bli født på ny.»

HELE KATEKESEN PÅ ENGELSK og PÅ SVENSK

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:

I Jesu barndom:
1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet
3. «Du skal gi ham navnet Jesus» (Matt 1,21). Budskapet til Josef
4. «Og salig er hun som trodde» (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat
5. «Det er født dere en frelser; han er Den salvede, Herren» (jf. Luk 2,11). Jesu fødsel og gjeternes besøk
6. «De fikk se barnet, falt på kne og hyllet ham» (jf. Matt 2,11). Vismennenes besøk hos den nyfødte Kongen
7. «Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30). Jesu fremstilling i tempelet
8. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?» (Luk 2,49). Jesus blir gjenfunnet i tempelet