Det er enten hellighet eller intet! Angelus allehelgensdag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Allehelgensdag er første lesning fra Johannes’ åpenbaring, blant annet:

Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. (Les hele første lesning, Åp 7,2–4.9–14, i Bibel 2011.)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Vi synger «hellig, hellig, hellig» sammen med helgenene

Første lesning i dag er fra Johannes’ åpenbaring og stiller oss foran «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål» (Åp 7,9). Det er helgenene. Hva gjør de «der oppe»? De synger sammen, de er lykkelige og lovpriser Gud. Det ville være fint å kunne høre deres sang! Vi kan faktisk forestille oss den. Når da? Under messen, når vi synger «hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud …». Ifølge Bibelen er dette en lovprisningshymne som blir sunget i himmelen (jf. Jes 6,3; Åp 4,8). Så ikke bare tenker vi på helgenene når vi synger «hellig, hellig, hellig», men vi gjør det samme som de gjør: I det øyeblikket, under messen, er vi forenet med dem, mer enn noensinne.

Familiefest

Vi er forenet med alle helgenene, ikke bare med de mest kjente som står oppført i helgenkalenderen, men også med dem «i huset ved siden av» og med slekt og venner som nå er en del av «den store skaren». Så i dag er det familiefest. Helgenene er nær oss, de er våre sanneste søsken. De forstår oss, de er glad i oss, de kjenner vårt sanne beste, de hjelper oss og tar seg av oss. De er lykkelige og ønsker at vi også skal komme og være lykkelige sammen med dem i paradiset.

Det er saligprisningenes vei som fører frem

Derfor innbyr de oss til å ta veien til lykken, som dagens evangelium peker ut for oss. Det er et vakkert og velkjent evangelium: «Salige er de som er fattige i ånden […] Salige er de ydmyke […] Salige er de rene av hjertet» (jf. Matt 5,3–8). Men hvordan kan dette ha seg? Evangeliet sier «salige er de som er fattige», mens verden sier «salige er de som er rike». Evangeliet sier «salige er de ydmyke», mens verden sier «salige er de arrogante». Evangeliet sier «salige er de rene», mens verden sier «salige er de luringene og livsnyterne». Saligprisningenes vei, veien til hellighet, fører altså tilsynelatende til nederlag. Men – igjen første lesning – helgenene har «palmegreiner i hendene» (vers 9), det er altså de som får seierstegnet. Det er de som har vunnet, ikke verden. Og de maner oss til å velge deres side, til å velge Guds – Den helliges – side.

Ønsker vi virkelig bli hellige?

La oss spørre oss hvilken side vi er på: på himmelens side eller på jordens side? Lever vi for Herren, eller lever vi for oss selv? Lever vi for den evige lykke, eller for tilfredsstillelser her og nå? La oss spørre oss: Ønsker vi virkelig å bli hellige? Eller nøyer vi oss med å være lunkne kristne, verken fugl eller fisk, som nok tror på Gud og setter pris på sin neste – men bare sånn passelig? «Herren vil ha alt av oss, og det han tilbyr er det sanne liv. Han tilbyr alt. Han tilbyr den lykke som vi er skapt for» (Gaudete et exsultate, 1). Kort sagt: Det er enten hellighet eller intet! Vi har godt av å bli utfordret av helgenene, som ikke stoppet på halvveien. De heier på oss fra himmelen og vil at vi skal velge Gud, ydmykheten, mildheten, barmhjertigheten og renheten. Det er himmelen, ikke jorden, de vil at vi skal gå inn for med liv og sjel.

Ta saligprisningenes vei

I dag ber ikke disse våre søsken oss om nok en gang å lytte til et vakkert evangelium; de ber oss sette det ut i livet og ta saligprisningenes vei. Det dreier seg ikke om å gjøre usedvanlige ting, men om dag etter dag å følge denne veien som bringer oss til himmelen, som bringer oss til vår familie, som bringer oss hjem. Så i dag skimter vi vår fremtid og feirer det som vi er født for: Vi er født for aldri mer å dø, vi er født for å glede oss i Guds lykke! Herren oppmuntrer oss til å ta saligprisningenes vei og sier: «Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen» (Matt 5,12). Må Guds hellige mor, De helliges dronning, hjelpe oss å gå hellighetens vei med bestemte skritt; må hun, som er Himmelens port, føre våre kjære avdøde inn i den himmelske familie.