Fadervår: 15. Men frels oss fra det onde

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av audiensen onsdag 15. mai ble det lest fra Peters første brev:

Ydmyk dere da under Guds mektige hånd […] for han har omsorg for dere. Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! (1 Pet 5,6–9 fra Bibel 2011)

Den onde vil bite og gjennombore oss

Siste ledd i Fadervår er: «Men frels oss fra det onde» (Matt 6,13). Det greske verbet i originalteksten får en til å tenke på den onde som griper fatt i oss og biter, sa paven (jf. 1 Pet 5,8).

Kristen bønn er barnlig, ikke barnslig

Når det onde truer oss, ber vi til Gud. «Kristen bønn lukker ikke øynene for livet. Kristen bønn er barnlig, ikke barnslig». Syndere, forfulgte, desperate mennesker, døende: Alle trenger de å be om å bli frelst fra det onde.

Det ondes mysterium

Det finnes et mystisk onde. Det er helt sikker ikke Gud som står bak det. Stille trenger ondet igjennom vår eksistens – stille som en slange med sin gift, sa paven. Iblant later det onde til å ta overhånd. Iblant trer det tydelige frem for oss enn Guds barmhjertighet. Den bedende kan ikke unngå å se det onde i naturen, i historien og også i sitt eget hjerte. Alle er berørt eller fristet av det onde.

Fadervårs «siste skrik»

Under det ondes «paraply» finner vi så mye: sorg, uforskyldt lidelse, slaveri, instrumentalisering, uskyldige barns gråt. Mennesket skriker mot alt dette i sitt hjerte og med Fadervårs siste ledd: «Frels oss fra det onde!»

Jesus har konfrontert det onde

I Jesu lidelse gjenlyder deler av Fadervår. «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Mark 14,36). Det onde gjennomborer Jesus fullstendig, i døden på korset, forakt og grusomhet. 

Som en symfoni

Fadervår er som en symfoni som ønsker å bli fullført i hver av oss. Vi kristne kjenner det ondes makt, men samtidig erfarer vi at Jesus er helt på vår side og hjelper oss.

Fadervår gir oss Jesu nærvær

Fadervår – «Jesu bønn» – bringer Guds sønn nær oss. Han har frelst oss fra det onde og kjemper for dets omvendelse. I Getsemane byr han Peter stikke sverdet i sliren – «skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?» (Joh 18,10–11). Til den gode røveren lover han paradiset (Luk 23,39–43). Til alle de som står omkring og ikke riktig skjønner hva som skjer gir han et fredens ord: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34). Jesu tilgivelse gir oss alle freden i gave.

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn
3. I Bergprekenens midte
4. Bank på, så skal det lukkes opp for dere
5. «Abba, Far!»
6. Far til oss alle
7. Far i himmelen
8. La navnet ditt helliges
9. La riket ditt komme
10. La viljen din skje
11. Gi oss vårt daglige brød
12. Tilgi oss vår skyld
13. Slik vi tilgir våre skyldnere
14. La oss ikke komme i fristelse

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast

Fadervår i Den katolske kirkes katekisme

«Kan vi gi noen forklaring på all den lidelse vi møter i verden?». Fra et foredrag av p. Olav Müller