Angelus: Jeg er livets brød

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 8. august var evangelieteksten, for tredje søndag på rad, fra sjette kapittel i Johannesevangeliet:

Jødene murret mot ham fordi han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.» […] Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen! Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. […] Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. […]» (Joh 6,41–51 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Livets brød

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium fortsetter Jesus å preke til dem som hadde sett brødunderet. Og han inviterer dem til å ta et kvalitetssprang: Etter å ha minnet dem om mannaen, som Gud under den lange vandringen i ørkenen hadde mettet deres fedre med, anvender han nå brødsymbolet om seg selv. Han sier klart og tydelig: «Jeg er livets brød» (Joh 6,48).

Hva betyr «livets brød»? Vi trenger brød for å leve. Den sultne ber ikke om raffinert og dyr mat, men om brød. Den arbeidsløse ber ikke om skyhøy lønning, men om en mulighet til å brødfø seg. Jesus gir seg til kjenne som brød, altså som det essensielle, det helt nødvendige, i vårt dagligliv; uten ham klarer vi oss ikke. Han er ikke et av mange brød, men selve brødet – livets brød. Med andre ord: Uten ham lever vi egentlig ikke; vi bare hangler: For han alene nærer vår sjel, han alene tilgir oss det onde som vi ikke klarer å komme over, han alene lar oss føle at vi er elsket selv om alle andre skuffer oss, han alene gir oss styrke til å elske, han alene gir oss styrke til selv under vanskelige omstendigheter å tilgi, han alene gir vårt hjerte den fred som det søker, han alene gir oss livet, for alltid, når livet her nede tar slutt. Han er livets essensielle brød.

Vår undring over gaven

«Jeg er livets brød», sier han. La oss dvele ved dette, ved Jesu vakre bilde. Han kunne ha argumentert og demonstrert, men som vi vet, taler Jesus i lignelser, og i dette uttrykket «jeg er livets brød» sammenfatter han virkelig hele sin væren og sendelse. Fullt ut ser vi det til slutt, i den siste nattverd. Jesus vet at Faderen ikke bare ber ham om å gi folk å spise, men om å gi seg selv, om å bryte seg selv, sitt liv, sitt kjød, sitt hjerte, for at vi skal kunne ha livet. Disse Herrens ord vekker igjen vår undring over eukaristiens gave. Uansett hvor mye man måtte elske et annet menneske kan ingen i denne verden gjøre seg selv til føde for en annen. Gud derimot har gjort det, og han gjør det, for oss. La oss fornye denne vår undring. La oss gjøre det ved å tilbe livets brød, for tilbedelse fyller livet med undring.

Gud med oss

Men folk blir ikke forundret, men forarget, og de flerrer sine klær. De tenker: «Vi kjenner denne Jesus, vi kjenner hans familie. Hvordan kan han si at han er brødet kommet ned fra himmelen?» (jf. versene 41–42). Også vi blir kanskje forarget: Det ville være mer bekvemt med en Gud som holder seg i himmelen og ikke blander seg opp i vårt liv, mens vi tar oss av saker og ting her nede. I stedet er Gud blitt menneske for å tre inn i vår verdens konkrete virkelighet; Gud ble menneske for min skyld, for din skyld, for oss alles skyld, for å tre inn i vårt liv. Og alt i vårt liv interesser ham. Vi kan fortelle ham om vårt følelsesliv, om vårt arbeid, om hvordan dagen har vært, om våre lidelser, om våre bekymringer, om alt mulig. Vi kan si ham alt, for Jesus ønsker slik intimitet med oss. Hva er det han derimot ikke ønsker? Å bli nedgradert til siderett – han som er brødet – å bli forsømt og tilsidesatt, eller bare bli tilkalt når vi trenger hans hjelp.

Jesus ved vårt bord

Jeg er livets brød. Minst én gang om dagen spiser vi gjerne sammen med andre – muligens om kvelden, etter en dag med arbeid eller studier. Det ville være fint om vi, før vi brøt brødet, innbød Jesus og i all enkelhet ba ham velsigne det vi har gjort og det vi ikke har greid å gjøre. La oss innby ham hjem til oss, la oss be i en «hjemlig» stil. Jesus vil sitte ved bordet sammen med oss, og vi vil bli mettet av en større kjærlighet.

Bønn

Det var i jomfru Maria at Ordet ble kjød. Må hun hjelpe oss å vokse i vennskapet med Jesus, livets brød, dag etter dag.