Pavens tale ved forumet i Bahrain
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Fra torsdag 3. til søndag 6. november er pave Frans på apostolisk reise i Bahrain. Fredag deltok han ved avslutningen av «Bahrain Forum for Dialogue: East and West for Human Coexistence» i Sakhir Royal Palace-komplekset i Awali i Bahrain.
Mange lider mens noen få mektige leker med ilden
Etter to forferdelige verdenskriger og den kalde krigen, med mange pågående konflikter, midt oppe i anklager, trusler og fordømmelser er det en skrøpelig likevekt vi har. Vi balanserer på randen av et stup. Et paradoks slår oss: Mens «brorparten av verdens befolkning forenes av de samme vanskelighetene» – «matkriser, økologiske kriser, pandemiske kriser» og «en stadig mer skandaløs, verdensomfattende urettferdighet» – kjemper noen få mektige en innbitt kamp for sine egne særinteresser. Det virker dramatisk og barnslig: «I menneskehetens hage drar man ikke omsorg for det hele, men leker med ilden, med raketter og bomber, med våpen som forårsaker sorg og død og dekker vårt felles hjem med aske og hat.»
Tre utfordringer
Vi lever i en globalisert verden og er nødt til å ro sammen om vi skal komme oss framover. Verdens religiøse ledere må foregå med et godt eksempel. «Det er vår oppgave å oppmuntre og hjelpe menneskeheten – der vi alle er like gjensidig avhengige av hverandre som vi er adskilt – til å navigere sammen. Jeg ønsker derfor å skissere tre utfordringer, som fremgår av Dokumentet om menneskelig søskenskap og av Kongedømmet Bahrains erklæring, som det er blitt reflektert over i disse dager. De angår bønn, utdannelse og handling.»
Paven satte de tre «utfordringene» i forbindelse med budet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft» (Mark 12,30). Bønn angår menneskehjertet, utdannelse mest av alt vårt sinn, og handling angår utfoldelsen av våre krefter.
1. Bønn: «av hele ditt hjerte»
«Den manglende likevekt som preger den moderne verden, henger […] sammen med den mer fundamentale disharmoni som har sin rot i menneskehjertet» (Gaudium et spes, 10). «Så den største fare ligger ikke i tingene, i den materielle virkelighet, i organisasjonene, men i menneskets tilbøyelighet til å lukke seg i immanens.» Vi lukker oss i oss selv, i vår egen gruppe, i våre egne smålige interesser. (jf. Fratelli tutti, 166).
Derfor er bønn – det å åpne sitt hjerte for Gud – så viktig. Det renser oss. Det gir oss fred. Det gjør at vi kan skape fred. Vi oppdager menneskets verdighet. Vi kan få også andre til å løfte sine øyne opp mot himmelen. Vi kan bære fram alles møye og prøvelser for Gud.
Religiøs frihet er absolutt nødvendig. I alle samfunn bør menneskene få ha sine kultsteder i fred, og ingenting må komme i veien for deres bønn. Dessuten må man også i alle trosretninger spørre seg om hvordan det står til med friheten hos dem. Utøves det ytre tvang, eller settes Guds skapninger fri? Hjelper de mennesket «å avvise rigiditet, lukkethet og voldelighet»? Hjelper de dem å vokse i ekte frihet?
2. Utdannelse: «av hele ditt sinn»
«Uvitenhet er fredens fiende», siterte paven fra Kongedømmet Bahrains erklæring, og ga sin tilslutning: Der det er manglende muligheter til utdannelse blir det gjerne mer ekstremisme og fundamentalisme slår lettere røtter.
«Utdannelse er utviklingens venn», sa paven, så sant den er verdig mennesket, som er et dynamisk og relasjonelt vesen.
Blant annet må den søke å forme mennesker slik at de er i stand til gå inn i kompliserte problemer uten å innbille seg at de kan løses på en ukomplisert måte; slik at de er villige til å stå i kriser uten å gi etter for «konfliktens logikk».
Mer konkret understreket paven viktigheten av tre saker som henger sammen med utdannelse: anerkjennelse av kvinner i det offentlige liv, ivaretakelse av barns grunnleggende rettigheter, opplæring i samfunnsborgerskap.
3. Handling: «av all din kraft»
«Ved forkynnelse av hat, vold og uenighet blir Guds navn vanhelliget», siterte paven fra Kongedømmet Bahrains erklæring. Slik forkynnelse avvises uten videre av sant religiøse mennesker. De sier kraftig nei til krig og vold. Og de er konsekvente og omsetter sitt nei i handling.
«For det holder ikke å si at en religion er fredelig; man må fordømme og isolere voldsutøvere som misbruker religionens navn. Og heller ikke er det nok å ta avstand fra intoleranse og ekstremisme, man må motvirke dem.» Terrorbevegelser må ikke få noen som helst slags støtte. Krig må vi gå aktivt imot.
Paven minnet også om at vår Skaper, Barmhjertighetens Gud, ønsker at vi skal hjelpe fattige, ufødte, eldre, syke, migranter og andre som trenger det.
Hele talen på engelsk og flere andre språk
Lang video (77 minutter)
Parolin: – Pavens besøk til Bahrain er et tegn på enhet og dialog i en tragisk situasjon
Hinder: Paven er i Bahrain for at fremme fælles handling om verdens problemer
