Pavens preken på Guds ords søndag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 22. januar, tredje søndag i det alminnelige kirkeår, var Guds ords søndag. Under feiringen i Peterskirken innsatte pave Frans både mannlige og kvinnelige lektorer og kateketer. Evangelieteksten var:

Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Sebulons land og Naftalis land,
ved veien til havet,
bortenfor Jordan,
hedningenes Galilea,
det folket som bor i mørke,
har sett et stort lys,
over dem som bor i dødsskyggens land,
har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»
[…]
(Matt 4,12–23 fra Bibel 2011)

Her følger hele prekenen:

Jesus forlater sitt rolige, bortgjemte liv i Nasaret og drar til Kapernaum, en by ved Galileasjøen. Byen er et gjennomfartssted, et krysningspunkt for forskjellige folk og kulturer. Jesus er drevet av nødvendigheten av å forkynne Guds ord. Det må bringes ut til alle. I evangeliet ser vi jo Herren oppfordre alle til omvendelse og kalle de første disiplene til å gi Ordets lys videre også til andre (jf. Matt 4,12–23). La oss gripe fatt i denne dynamikken, som hjelper oss å leve ut Guds ords søndag: Ordet er til alle, Ordet oppfordrer til omvendelse, Ordet gjør oss til forkynnere.

Guds ord er til alle

Guds ord er til alle. Evangeliet viser oss Jesus i stadig bevegelse, underveis til andre. Hans offentlige liv gir aldri anledning til å tenke han at skulle være en statisk læremester, en doktor sittende ved sitt kateter. Tvert imot ser vi ham som omreisende, som pilegrim. Han drar gjennom byer og landsbyer og møter ansikter og historier. Hans føtter er føttene til den som bringer det gode budskap om Guds kjærlighet (jf. Jes 52,7–8). I hedningenes Galilea, ved veien til havet, bortenfor Jordan, der Jesus forkynner, fantes det – sier teksten – et folk som var nedsunket i mørke: fremmede, hedninger, kvinner og menn av forskjellige relioner og kulturer (jf. Matt 4,15–16). Nå kan også de se lyset. Og slik «utvider Jesus grensene»: Guds ord, som helbreder og reiser opp, er ikke bestemt bare for Israels rettferdige, men for alle; han ønsker å nå dem som er langt borte, helbrede de syke, frelse synderne, samle de bortkomne sauene og reise opp alle dem som strever og bærer tunge byrder. Kort sagt «overskrider Jesus grensene», for å si oss at Guds barmhjertighet er til alle mennesker. La oss ikke glemme det: Guds barmhjertighet er til alle og til hver enkelt. «Guds barmhjertighet er til meg», kan hver og en si.

Dette aspektet er av grunnleggende betydning også for oss. Han minner oss om at Ordet er en gave tilbudt alle og enhver, og at vi derfor aldri kan begrense dets virkefelt, fordi det, hinsides alle våre beregninger, spirer på spontane, uforutsette og uforutsigbare måter (jf. Mark 4,26–28), på de måter og til de tider som Den Hellige Ånd kjenner. Og om det er sant at frelsen er til alle – selv til dem som er lengst borte og mest villfarne –, så må forkynnelsen av Ordet bli en hovednødvendighet for det kirkelige fellesskap, slik det var for Jesus. Må det ikke skje at vi bekjenner en Gud med et stort hjerte og er en Kirke med et trangt hjerte – dette ville, tillater jeg meg å si, en forbannelse –; må det ikke skje at vi forkynner frelse for alle og gjør veien for å motta den utilgjengelig; må det ikke skje at vi vet oss kalt til å forkynne Guds rike, men forsømmer Ordet ved å fortape oss i mange sekundære aktiviteter, eller i mange sekundære diskusjoner. La Jesus lære oss å sette Ordet i sentrum, å utvide våre grenser, å åpne oss for folk og få i stand erfaringer av å møte Herren, vel vitende om at Guds ord «ikke utkrystalliserer seg i abstrakte og statiske formler, men har en dynamisk historie bestående av mennesker og hendelser, ord og handlinger, utviklinger og spenninger». [1]

Guds ord oppfordrer til omvendelse

La oss nå komme til det andre aspektet: Guds ord, som er rettet til alle, oppfordrer til omvendelse. Jesus gjentar jo flere ganger i sin forkynnelse: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (Matt 4,17). Dette betyr at Guds nærvær ikke er nøytralt, hans nærvær lar ikke ting forbli slik som de er, det forsvarer ikke et stille liv. Tvert imot, ryster hans ord opp i oss, det forstyrrer oss, det utfordrer oss til forandring, til omvendelse: Det setter oss i krise, for «Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det […] dømmer hjertets tanker og planer» (Hebr 4,12). Som et sverd trenger Ordet inn i vårt liv og får oss til å dømme hjertets tanker og planer, altså til å se det godes lys, som bør få slippe til, og også lastenes og syndenes mørke, som bør bekjempes. Når Ordet trenger inn i oss, forvandler det vårt hjerte og vår forstand; det forandrer oss og får oss til å orientere vårt liv etter Herren.

Dette er Jesu innbydelse: Gud har kommet nær deg, så bli oppmerksom på hans nærvær, gjør plass for hans ord og du vil se annerledes på ditt liv. Jeg vil også si det slik: Underlegg ditt liv Guds ord. Dette er den vei Kirken viser oss: Alle, inkludert Kirkens hyrder, er vi under Guds ords autoritet. Ikke under vår egen smak, våre egne tilbøyeligheter og preferanser, men under det ene Guds ord som former oss, omvender oss og ber oss være ett i Kristi ene kirke. Så, brødre og søstre, vi kan spørre oss: Hva bestemmer retningen for mitt liv, hva orienteres det etter? Etter de mange ord, som jeg hører, etter ideologier, eller etter Guds ord som leder og renser meg? Og hvilke sider ved meg nødvendiggjør endring og omvendelse?

Guds ord gjør oss til forkynnere

Til slutt – det tredje skrittet – Guds ord, som henvender seg til alle og oppfordrer til omvendelse, gjør oss til forkynnere. Jesus går jo langs bredden av Galileasjøen og kaller Simon og Andreas, to brødre som var fiskere. Med sitt ord innbyr han dem til å følge seg og sier at han vil gjøre dem til «menneskefiskere» (Matt 4,19): ikke lenger bare eksperter på båter, garn og fisk, men eksperter i å søke etter andre. Og likesom de når det gjaldt å navigere og fiske hadde lært å legge ut fra land og sette garnene ute på dypet, slik skal de nå bli apostler i stand til å navigere på verdens åpne hav, til å gå sine brødre og søstre i møte og forkynne evangeliets glede. Dette er ordets dynamikk: Det tiltrekker oss inn i Faderens «kjærlighetsgarn» og gjør oss til apostler med et ukuelig ønske om å få alle vi møter om bord i Guds rikes båt. Og dette er ikke proselyttisme, for det er Guds ord som kaller, ikke vårt eget ord.

Så la oss høre invitasjonen til å være menneskefiskere rettet også til oss selv i dag: La oss føle oss kalt av Jesus selv til å forkynne hans ord, til å vitne om det i dagliglivet, til å etterleve det i rettferdighet og fred, kalt til å «gi det kjøtt og blod» ved å kjærtegne lidende mennesker av kjøtt og blod. Dette er vårt oppdrag: å lete etter dem som er kommet bort, etter alle som bærer tunge byrder og er motløse, ikke for å bringe dem oss selv, men Ordets trøst, Guds omveltende budskap, som forvandler livet, for å bringe dem gleden over å vite at han er vår Far og vender seg til hver enkelt, for å bringe dem skjønnheten i å høre: «Bror, søster, Gud er kommet nær deg, lytt til ham, og i hans ord vil du finne en vidunderlig gave!»

Takk

Brødre og søstre, til slutt ønsker jeg å avslutte ved å be dere takke alle dem som gjør en innsats for at Guds ord skal settes i sentrum, bli delt og forkynt. Takk til dem som studerer det og fordyper seg i dets rikdom; takk til alle pastoralarbeidere og til alle kristne som er engasjert i lytting og og spredning av Ordet, især lektorer og kateketer. I dag innsetter jeg noen til slik tjeneste. Takk til alle som har tatt imot mine mange oppfordringer om å ta med evangeliet overalt og lese det til daglig. Til slutt en spesiell takk til alle diakoner og prester: Takk, kjære brødre, for at dere ikke lar Guds hellige folk savne Ordets næring; takk for at dere legger vinn på å meditere over det, etterleve det og forkynne det; takk for deres tjeneste og deres oppofrelser. Må den sødmefulle glede ved å forkynne frelsens ord være til trøst og lønn for oss alle.

[1] Guds ord i Kirkens liv og sendelse. Instrumentum laboris for den XII ordinære biskopssynode, 2008, 10

***

Liturgisk-pastorale ressurser for år 2023 fra Dikasteriet for evangelisering

Hele messen med engelsk dubbing