Pavens Urbi et orbi påskedag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjære brødre og søstre, Kristus er oppstanden!

I dag forkynner vi at han, Herren over vårt liv, er «oppstandelsen og livet» for verden (jf. Joh 11,25). Det er påske, som betyr «overgang», for i Jesus fant menneskehetens avgjørende overgang sted: overgangen fra død til liv, fra synd til nåde, fra frykt til tillit, fra forlatthet til fellesskap. I ham, Herren over tiden og historien, ønsker jeg med glede i hjertet å si til alle: God påske! Til alle!

Må denne påsken for hver av dere, kjære brødre og søstre, især for alle syke og for alle fattige, for alle eldre og for alle som gjennomgår prøvelser og motgang, være en overgang fra trengsler til trøst. Vi er ikke alene: Jesus, Den levende, er med oss for alltid. Må Kirken og verden fryde seg, for i dag går smadres ikke lenger våre forhåpninger mot dødens mur, for Herren har åpnet en bro for oss mot livet. Ja, brødre og søstre, påskedag ble verdens skjebne endret, og dagen i dag – som i år også sammenfaller med den mest sannsynlige datoen for Kristi oppstandelse – kan vi glede oss over, av ren nåde, å få feire historiens viktigste og vakreste dag.

Kristus er oppstanden, han er virkelig oppstanden – slik den tradisjonelle påskehilsenen i Kirkene i øst lyder. Khristós anésti! Ordet «virkelig» sier oss at håpet ikke er noen illlusjon, men sannhet! Og at fra påsken av har menneskeheten fattet nytt håp og begynt å bevege seg fortere. Det viser de første vitnene til oppstandelsen oss med sitt eksempel. Evangeliene forteller om kvinnenes gode hastverk påskedag da «de løp for å fortelle det til disiplene» (Matt 28,8). Og etter at Maria Magdalena var «løpt av sted og kom til Simon Peter» (jf. Joh 20,2), løp så Johannes og Peter sammen (jf. vers 4) for å komme dit hvor Jesus var blitt gravlagt. Og om kvelden påskedag, etter å ha møtt Den oppstandne underveis til Emmaus, var det to disipler som brøt opp opp «med en gang» (jf. Luk 24,33) og skyndte seg å tilbakelegge flere kilometer i oppoverbakke og mørke, drevet av den ukuelige påskegleden som brant i deres hjerter (jf. vers 32). Den samme gleden som gjorde at Peter ved bredden av Galileasjøen ikke kunne bli værende ombord i båten sammen med de andre da han fikk øye på den oppstandne Jesus, men straks kastet seg i vannet, for å komme seg fortest mulig bort til ham (jf. Joh 21,7). I påsken setter vi altså opp farten, vår gange blir til løp, for menneskeheten ser målet for sin reise og meningen med sin skjebne, nemlig Jesus Kristus, og blir kalt til å skynde seg mot ham, verdens håp.

La oss skynde oss framover, også vi, la oss vokse i gjensidig tillit: tillit mellom mennesker, tillit mellom folk og nasjoner. La oss overraske av påskens glade budskap, av lyset som stråler inn i den dunkelhet og det mørke som verden altfor ofte er omhyllet av.

La oss skynde oss å overvinne konflikter og splittelser og åpne vårt hjerte for de som trenger det mest. La oss skynde oss å følge freds- og søskensskapets veier. La oss glede oss over de konkrete tegn på håp som kommer fra mange land, deriblant de som bistår og tar imot dem som flykter fra krig og fattigdom.

Men langs veien er det fortsatt mange snublesteiner, som gjør det besværlig og anstrengende å skulle skynde seg mot Den oppstandne. Til ham retter vi vår bønn: Hjelp oss å løpe deg i møte! Hjelp oss å åpne vårt hjerte!

Hjelp det elskede ukrainske folk å vandre mot fred, og spre påskelyset over det russiske folk. Trøst de sårede og alle dem som har mistet sine kjære på grunn av krigen, og sørg for at fangene kan vende helskinnet hjem til sine familier. Åpne hjertet til hele det internasjonale samfunn slik at det streber etter å få slutt på denne krigen og på alle blodige konflikter i verden – for det første Syria, som fortsatt venter på fred. Hjelp dem som er rammet av det svære jordskjelvet i Tyrkia og Syria. La oss be for dem som har mistet slektninger og venner og hjem: Må de motta trøst fra Gud og hjelp fra familien av nasjoner.

På denne dagen betror vi deg, Herre, byen Jerusalem, det første vitne til din oppstandelse. Jeg er dypt bekymret over angrepene disse siste dagene. De truer den etterlengtede atmosfære av tillit og gjensidig respekt, som er nødvendig for å kunne gjenoppta dialogen mellom israelerne og palestinerne, slik at det kan råde fred i Den hellige byen og i hele regionen.

Herre, hjelp Libanon, som fortsatt søker stabilitet og enhet, slik at landet kan overvinne splittelsene og slik at alle borgere kan samarbeide til landets felles beste.

Og ikke glem, Herre, Tunisias kjære folk. Husk særlig på de unge og de som lider på grunn av sosiale og økonomiske problemer, slik at de ikke mister håpet, men deltar i byggingen av en fremtid preget av fred og søskenskap.

Vend blikket mot Haiti, som i flere år har lidd under en alvorlig sosialpolitisk og humanitær krise, og bistå innsatsen til politiske aktører og det internasjonale samfunn når det gjelder å søke en definitiv løsning på de mange problemene som denne hardt plagede befolkningen er rammet av.

Styrk freds- og forsoningsprosessene i Etiopia og i Sør-Sudan, og la volden i Den demokratiske republikken Kongo ta slutt.

Hjelp, Herre, alle de kristne fellesskap som i dag feirer påske under spesielle omstendigheter, slik som i Nicaragua og i Eritrea, og husk på alle dem som forhindres i fritt og offentlig å bekjenne sin tro. Skjenk trøst til ofrene for internasjonal terrorisme, spesielt i Burkina Faso Mali, Mosambik og Nigeria.

Og hjelp, Herre, Myanmar, hjelp Myanmar å følge fredens veier, og opplys hjertet til de ansvarlige, slik at de hardt prøvede rohingyaene ytes rettferdighet.

Trøst flyktninger, deporterte, politiske flyktninger og migranter, særlig de mest sårbare, så vel som alle som lider under sult, fattigdom og de uhellsvangre virkinger av narkotika- og menneskehandel og forskjellige former for slaveri. Inspirer, Herre, dem som er ansvarlige for nasjonene, slik at ingen mann eller kvinne blir diskriminert eller får sin verdighet krenket, og slik at gjennom full respekt for menneskerettigheter og for demokrati kan disse sosiale sår bli helbredet, ene og alene borgernes felles beste bli etterstrebet, sikkerhet og nødvendige betingelser for dialog og fredelig samliv bli garantert.

Brødre, søstre, må også vi selv få tilbake sansen for vandringen, la håpets pulsslag slå fortere, få en forsmak på himmelens skjønnhet! La oss i dag øse opp kraft, for i godhet å kunne gå mot Den gode, som ikke skuffer. Og om, slik en av våre fedre skrev for lenge siden, «den største synd er ikke å tro på oppstandelsens kraft» (Den hellige Isak av Ninive, Sermones ascetici, I,5), så la oss i dag tro: «Oppstanden er Herren, det vet vi for visst» (sekvensen). Vi tror på deg, Herre Jesus, vi tror at med deg gjenfødes håpet, og vandringen fortsetter. Du, livets Herre, må du oppmuntre oss under våre vandringer, og for oss gjenta, som for disiplene påskekveld: «Fred være med dere!» (Joh 20,19.21). Fred være med dere! Fred være med dere!