Angelus: Å være profeter og å ta imot profeter

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 2. juli var var evangelieteksten:

[…] Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn […] (Matt 10,37–42 fra Bibel 2011)

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

Hva profeter ikke er

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium sier Jesus: «Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn» (Matt 10,41). Ordet «profet» forekommer tre ganger her. Men hvem er profet? Noen tenker seg at profeter er en slags trollmenn som forutsier fremtiden, men dette er en overtroisk forestilling, og kristne er ikke overtroiske, de tror ikke på magi, spåing i kort, horoskoper og lignende. I parentes bemerket: Mange, mange kristne går for å bli lest i hånden: Vær så snill! [slikt går ikke an]. Andre vil si at profeter utelukkende er skikkelser fra fortiden, folk som levde før Kristus og kunngjorde hans komme. Men Jesus selv sier i dag om at profeter skal tas imot. Så det finnes fortsatt profeter. Men hvem er de? Hvem er profet?

Vær selv en profet

Profet, brødre og søstre, er hver enkelt av oss: For med døpen fikk vi alle en profetisk gave og oppgave (jf. Den katolske kirkes katekisme, 1268). Profet er den som i kraft av sin dåp og under Den hellige ånds virke hjelper andre å lese nåtiden – dette er meget viktig: å lese nåtiden ikke som nyhetsmeldinger, men opplyst av Ånden og under hans virke –, som hjelper dem å forstå Guds planer og å svare på dem. Med andre ord er en profet et menneske som viser de andre Jesus, som vitner om ham, som hjelper til med livet i dag og med byggingen av morgendagen etter hans planer. Så vi er alle profeter, Jesu vitner, «for at evangeliets kraft skal åpenbares i dagliglivet, i familie- som i samfunnslivet» (Lumen gentium, 35). En profet er et levende tegn som viser andre Gud, en profet er et gjenskinn av Kristi lys på sine søskens vei. Og da kan vi spørre oss: Jeg – hver enkelt av oss –, som er blitt «utvalgt til profet» i dåpen, taler jeg og framfor alt lever jeg som Jesu vitne? Bringer jeg litt av hans lys inn i livet til noen? Etterprøver jeg meg selv angående dette? Spør jeg meg: Hvordan står det til med mitt vitnesbyrd, med min profetering?

Ta imot andre som profeter

I evangeliet ber Herren oss også om å ta imot profeter; så det er viktig å ta imot hverandre som sådanne, som bærere av et budskap fra Gud, hver enkelt i overensstemmelse med sin livsform og sitt kall, og å gjøre det der vi lever, altså i familien, i menigheten, i ordenssamfunn og på andre steder i Kirken og i samfunnet. Ånden har delt ut profetiske gaver i Guds hellige folk. Derfor er det bra å lytte til alle. Når det for eksempel skal tas en viktig avgjørelse, bør vi for det første be, påkalle Ånden, men så lytte og samtale i tillit til at hver og en, selv den aller minste, har noe viktig å si, en profetisk gave som er ment å deles. Slik søker vi sannheten, og det utbrer seg et klima der vi lytter til Gud og våre søsken, et klima der de enkelte ikke føler seg tatt imot bare når de sier det jeg liker å høre, men der de føler seg godtatt og verdsatt som gaver, slik de er i seg selv.

Tar jeg imot andre som profeter?

Tenk hvor mange konflikter som kan unngås eller løses slik – om vi bare lyttet til hverandre med et oppriktig ønske om å forstå! Så la oss til slutt spørre oss: Vet jeg å ta imot mine brødre og søstre som profetiske gaver? Er jeg overbevist om at jeg trenger dem? Lytter jeg respektfullt til dem i ønske om å lære? For hver av oss trenger å lære av de andre. Ja, hver av oss trenger å lære av de andre.

Bønn

Maria, Profetenes dronning, hjelp oss å se og ta imot det gode som Ånden har sådd i andre mennesker.