Angelus: Brødet fra himmelen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 4. august var evangelieteksten:
Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.» […] (Joh 6,24–35 fra Bibel 2024)
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I dag forteller evangeliet oss om Jesus, som etter brødunderet oppfordrer menneskemengden, som leter etter ham, å tenke over over det som var hendt, for å kunne forstå meningen med det (jf. Joh 6,24–35).
Alle kan gi, alle kan få
De hadde spist sitt felles brød, og de hadde kunnet se at alle ble mette selv med lite, takket være rausheten og motet til en gutt, som hadde stilt det han hadde til rådighet for de andre (jf. Joh 6,1–13). Det var et tydelig tegn: Om hver og en gir de andre det han eller hun har, selv om det ikke er mye, kan ved Guds hjelp alle få noe. Ikke glem dette: Om man gir andre det man har, selv om det ikke er mye, kan ved Guds hjelp alle få noe. Ikke glem dette.
Er Jesus en slags tryllekunstner?
Men de hadde ikke forstått tegnet: De tok Jesus for å være en slags tryllekunstner, og de kom igjen for å lete etter ham, i håp om at han ville gjenta underet som om det var et magisk triks (jf. vers 26).
«Jeg er livets brød»
De hadde fått være med på noe som kunne ha vært viktig for deres vandring, men hadde ikke fattet rekkevidden av den: Deres oppmerksomhet var bare rettet mot brødene og fiskene, mot den materielle maten, som straks tok slutt. De hadde ikke fått med seg at dette brødet bare var et redskap. Mens han stilte deres sult, åpenbarte åpenbarte Faderen ved hjelp av dette brødet noe som var meget viktigere. Og hva var det Faderen åpenbarte? Det evige livs vei og smaken av det evig mettende brød. Kort sagt det sanne brød, som var og er Jesus, hans elskede sønn som ble menneske (jf. vers 35), som kom og delte vår fattigdom, for gjennom den å lede oss til gleden i det fulle fellesskap med Gud og våre søsken (jf. Joh 3,16).
«Den som kommer til meg, skal ikke hungre»
Materielle ting kan ikke fylle vårt liv. De hjelper oss underveis og er viktige, men de kan ikke fylle vårt liv: bare kjærligheten kan gjøre det (jf. Joh 6,35). Og for at det skal skje må vi slå inn på kjærlighetens vei, kjærligheten beholder ingenting for seg selv, men deler alt. Kjærligheten deler alt.
Hva er det viktigste foreldre kan gi sine barn?
Og er det ikke slik også i våre familier? Det ser vi. Tenk på de foreldre som står på hele sitt liv for å gi barna en god oppvekst og etterlate dem noe for fremtiden. Så fint det er når dette budskapet blir forstått, og barna er takknemlige og blir i sin tur solidariske med hverandre som søsken! Det er sant. Og så trist derimot når de krangler om arven – jeg har sett mange slike tilfeller, det er trist – og ligger i strid med hverandre og kanskje ikke snakker med hverandre på grunn av penger, ikke snakker med hverandre på årevis! Pappas og mammas budskap, det mest verdifulle som de etterlater seg, er ikke pengene: Det er kjærligheten, den kjærlighet med hvilken de gir barna sine alt det de har, akkurat som Gud gjør med oss, og slik lærer oss å elske.
Spørsmål
La oss da spørre oss: Hva slags forhold har jeg til materielle ting? Er jeg slave av dem, eller bruker jeg dem på en fri måte, som redskaper for å gi og motta kjærlighet? Vet jeg å si «takk», «takk» til Gud og mine søsken for de gaver jeg får, og med glede å dele dem?
Bønn
Måtte Maria, som ga Jesus hele sitt liv, lære oss å gjøre hver en ting til et redskap for kjærligheten.
