Pavens nyttårstale til det diplomatiske korps

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Den hellige stol har nå diplomatiske forbindelser med 183 land. På det tradisjonelle nyttårsmøtet med det diplomatiske korps, mandag 7. januar, holdt pave Frans en timelang tale.

«Fø lammene mine!»

I hele talen var det bare ett eneste bibelsitat, og det var for å antyde hvorfor Paven og Den hellige stol bekymrer seg om hele menneskefamilien, også om dens materielle og sosiale behov. Sitatet var: «Fø lammene mine!», som var noe av det siste Jesus sa til Peter (Joh 21,15).

Kina

Innledningsvis nevnte paven fjorårets reiser til Chile, Peru, Sveits, Irland, Litauen, Latvia og Estland. Han sa litt om Nicaragua og Vietnam og snakket mer utførlig om Folkerepublikken Kina og den foreløpig avtalen om utnevnelse av biskoper i Kina.

Folkeforbundet

Paven ønsket å minne om Folkeforbundet og dets 100-årsjubileum. Folkeforbundet oppstod ved Versailles-traktaten av 28. juni 1919. Forbundet eksisterer ikke lenger. Eksperimentet støtte på vanskeligheter, og tjue år senere brøt andre verdenskrig ut. Men Folkeforbundet var begynnelsen til et moderne multilateralt diplomati. En ny vei var åpnet, og etter andre verdenskrig ble FN opprettet.

Forutsetninger for multilateralt diplomati

Paven minnet om at for at multilateralt diplomati skal lykkes må samtalepartnerne ha god vilje, være i god tro, være innstilt på redelige og oppriktige drøftelser og nødvendigvis være villige til å akseptere kompromisser. Hvis noen av disse forutsetningene mangler, blir løsningene unilaterale, og i lengden vinner de sterkeste over de svakeste.

Folkeforbundet mislyktes nettopp fordi noen av de nødvendige forutsetningene manglet, sa paven. Også de internasjonale organisasjonenes stabilitet nå er i fare av samme grunn.

Situasjonen nå

Dette er åpenbart en vanskelig periode for det internasjonale samfunn og for hele det multilaterale system, sa paven. Nasjonalistiske tendenser gjør det vanskelig for internasjonale organisasjoner å gi alle land mulighet til å møtes og føre dialog.

Paven utdypet sine synspunkter om dagens situasjon nærmere, og sa så at den minner ham om situasjonen mellom de to verdenskrigene, da populistiske og nasjonalistiske tilbøyeligheter tok overhånd, og Folkeforbundet måtte gi tapt. Nå dukker slike tilbøyeligheter opp igjen og svekker det multilaterale system gradvis. Resultatet er en «allmenn mangel på tillit, en troverdighetskrise for internasjonal politikk og økende marginalisering av de mest sårbare i familien av nasjoner».

Pave Paul VI om multilateralt diplomati

Pave Paul VI, som ble helligkåret i oktober, var den første pave til å tale til FN. Han skisserte da multilateralt diplomatis målsetninger, egenskaper og ansvar i dagens verden, og fremhevet også dets berøringspunkter med Pavens, og dermed Den hellige stols, åndelige sendelse.

Pave Frans tok opp fire berøringspunkter fra pave Paul VIs tale: respekt for rettferdighet og rett, forsvar av de svakeste, brobygging og fredsbygging og bevissthet om vår felles skjebne.

Respektere rettferdighet og rett

Det første berøringspunktet som pave Frans tok opp var rettferdighet og rett, og han siterte pave Paul VI: «Dere sanksjonerer det ideal at mellomfolkelige forhold må reguleres av fornuft, rettferdighet, rett og forhandlinger og ikke av styrke, vold og krig, og heller ikke av angst og bedrag».

Det er nå en tendens til å drive igjennom nasjonale interesser, uten bruk av folkerettslige midler. Paven ba polikerne være fremsynte, ikke oppta plasser, men sette i gang prosesser.

Paven minnet om Menneskerettighetserklæringen, som han snakket om i fjorårets tale, og om at «God politikk står i fredens tjeneste», som var temaet for årets Verdensdag for fred, den 1. januar.

Forsvare de svakeste

Det andre berøringspunktet var forsvar av de svakeste. «Vi gir stemme til de fattige, hjelpeløse, lidende, til dem som lengter etter rettferdighet, menneskeverdig liv, frihet, velferd og fremskritt», sa pave Paul VI.

Paven nevnte et pågående humanitært initiativ i Ukraina. Han kom med en appell for Syria og takket Jordan, Libanon og noen europeiske land for å ta imot flyktninger derfra. Han omtalte kristenforfølgelsene i Midtøsten.

Det blir gjort forsøk på å så fiendskap mellom muslimer og kristne. Paven skal snart reise til to muslimske land, De forente arabiske emirater i februar og Marokko i mars. Han sa at dette blir «to viktige anledninger til å fremme religiøs dialog og gjensidig kjennskap mellom troende av begge religioner».

Han tok opp situasjonen for flyktninger og migranter. Han takket spesielt Colombia for å ha tatt imot mange mennesker fra Venezuela. Han ønsker at verdens land skal enes om felles svar. To globale avtaler (Global Compacts), angående henholdsvis flyktninger og migranter, ble vedtatt i 2018. For det internasjonale samfunn er FNs migrasjonsplattform et viktig skritt fremover, sa paven. For første gang er migrasjon blitt tatt opp på multilateralt nivå i et viktig dokument. Den hellige stol setter pris på begge avtalene, om enn med visse forbehold.

Unge mennesker må sikres en fremtid. I oktober fant Ungdomssynoden sted i Vatikanet, og om få dager drar paven til Verdensungdomsdagene i Panama.

Paven snakket også om barn. FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt for snart tretti år siden. I februar skal formennene for alle verdens bispekonferanser møtes i Vatikanet for å drøfte beskyttelse av mindreårige mot seksuelle overgrep.

Paven tok også opp vold mot kvinner, ofte i vanskelige familiesituasjoner.

Og til sist tok han opp arbeidsforhold: Arbeidere risikerer å bli vår tids «slaver».

Bygge broer mellom folkene, og bygge fred

I sin tale uttrykte pave Paul VI tydelig hva hovedformålet med FN er: å forbinde nasjonene og å bygge fred.

Pave Frans kommenterte situasjonen i flere urolige deler av verden: Det er blitt inngått en fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea. Også lederne i Sør-Sudan har undertegnet en avtale. Paven følger særlig godt med på situasjonen i Den repubblikanske republikken Kongo. Han uttrykker nærhet til de som lider i Mali, Niger, Nigeria og Kamerun. Paven ser mange positive tegn i Afrika: Grenser åpnes for flyktninger og fordrevne, folk av forskjellige religioner lever fredelig sammen og deltar i felles solidariske initiativer, inkluderende politikk settes ut i livet, og demokratiske prosesser går framover og gir gode resultater når det gjelder ekstrem fattigdom og sosial rettferdighet.

Også fra Koreahalvøya kommer positive tegn. Paven håper på bedre tider i Venezuela, og ønsker at dialogen mellom israelere og palestinere gjenopptas.

Tenke på vår felles skjebne

Multilateralt diplomati innbyr oss til å tenke på vår felles skjebne, her på planeten vår. Pave Paul VI skrev at aldri før hadde det vært så nødvendig å appellere til menneskets samvittighet, «faren kommer verken fra fremskritt eller vitenskap […] Den virkelige faren finnes i mennesket, herre over stadig mektigere midler, som kan tjene enten til ødeleggelse eller til edel erobring!».

Det var spesielt kjernefysiske våpen Paul VI siktet til. Pave Frans sa at det nå er en tendens til å væpne seg, både blant enkeltmennesker og stater. Han gjentok deler av sin tale ved en internasjonal konferanse om nedrustning som ble holdt i Vatikanet i november 2017.

Det internasjonale samfunn bør snarest mulig komme fram til en felles avtale angående omsorg for miljøet og klimaendringer, sa paven. I oktober 2019 vil det i Roma finne sted en ekstraordinær bispesynode om Amazonas. Hovedtemaet vil være evangelisering, men også miljøspørsmål vil bli tatt opp i forbindelse med deres sosiale konsekvenser.

Her er hele nyttårstalen på engelsk og flere andre språk.