Angelus på festen for den hellige familie

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. […] (Luk 2,41–52 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag feirer vi den hellige familie i Nasaret. Gud valgte å komme til oss i en ydmyk og enkel familie. La oss betrakte dette skjønne mysterium nærmere. Vi vil understreke to konkrete aspekter som angår våre familier.

Vi fødes inn i en familiehistorie

For det første: Familien er vår opphavshistorie. Hver av oss har sin historie, ingen ble til ved magi, ved hjelp av en tryllestav. Hver av oss har sin historie, og familien er den historie som vi kommer fra. Dagens evangelium minner oss om at også Jesus ble født inn i en familiehistorie. Vi ser ham reise til Jerusalem sammen med Maria og Josef for å feire påske. Når så mammaen og pappaen hans ikke kan finne ham, gjør han dem bekymret. Når han så blir funnet, drar han hjem igjen sammen med dem (jf. Luk 2,41–52). Det er fint å se ham inngå i en tett vev av familiekjærlighet, å se at han blir født og vokser opp med kjærtegn og omsorg. Dette er viktig også for oss: Vi kommer fra en historie vevet av kjærlighetsbånd, og det er ikke så meget de materielle goder vi har nytt som den kjærlighet vi har kjent i familien som bestemmer hvem vi er i dag. Kan hende ble vi ikke født inn i en fabelaktig familie uten problemer, men likevel er dette vår historie – dette er min historie, bør vi tenke – det er våre røtter: Om vi kutter dem over, så tørker livet ut! Gud skapte oss ikke til ensomme ulver, men vil at vi skal vandre sammen. La oss takke ham og be til ham for våre familier. Gud ser oss i vår sammenheng, han ønsker å se oss sammen: takknemlige, forenet, istand til å ta vare på våre røtter. Og dette bør vi tenke, på vår egen historie.

Å lære å være familie

Det andre aspektet: det å være familie er noe vi trenger å lære dag for dag. I evangeliet ser vi at selv i den hellige familie går ikke alt helt bra: Det finnes uventede problemer, bekymringer og lidelse. Den hellige familie fra glansbildene finnes ikke. Jesus kommer bort fra Maria og Josef, og de blir redde og gir seg til å lete etter ham. Først etter tre dager finner de ham. Og når han, sittende blant lærerne, svarer at han må være i sin Fars hus, forstår de ikke hva han mener. De trenger tid for å bli kjent med sin sønn. Slik er det også for oss: Hver dag trenger vi å lære å lytte til hverandre i familien, å forstå hverandre, å vandre sammen og håndtere konflikter og vanskeligheter. Det er en daglig utfordring, som vinnes ved hjelp av riktig innstilling, ved å være oppmerksom, ved enkle grep, ved å være omhyggelig med detaljene i våre relasjoner. Og det er dessuten til stor hjelp å snakke sammen i familien, snakke ved bordet – dialog mellom foreldre og barn, dialog mellom søsken. Dette hjelper oss å leve med våre familierøtter, som kommer fra våre besteforeldre. Dialog med besteforeldrene!

Du og jeg og vi to

Og hvordan gjør man dette? Se på Maria, som i dagens evangelium sier til Jesus: «Din far og jeg har lett etter deg» (vers 48). Din far og jeg; hun sier ikke jeg og din far: Du kommer før jeg! La oss lære dette: Du kommer før jeg. På mitt språk beskrives folk som setter «jeg» før «du» slik: «Jeg, meg, med meg, for meg og til min fordel». Nei, i den hellige familie er det først du og så jeg. For å hegne om harmonien i familien må vi bekjempe jegets diktatur – det som skjer når jeget blåser seg opp. Det er fare på ferde når vi i stedet for å lytte til hverandre, bebreider hverandre for feil; når vi i stedet for å sørge for hverandre, er opphengt i våre egne behov; når vi i stedet for å snakke sammen, isolerer oss med mobilen – det er et trist syn når en familie sitter til bords med hver sin mobil og ikke snakker sammen; når vi anklagende sier det samme til hverandre om og om igjen, som i en dårlig, velkjent komedie der alle vil ha rett, og det til slutt senker seg en kald stillhet. Slik en skjærende og kald stillhet etter en diskusjon i familien er fæl! Jeg vil gjenta et råd: Slutt alltid fred om kvelden. Gå aldri til sengs uten å ha sluttet fred, ellers blir det «kald krig» dagen etter! Bebreidelser og nag er da forsettelsen på historien. Av altfor lang stillhet og utrimmet egoisme oppstår og vokser det altfor ofte fram konflikter mellom husets fire vegger! Iblant utarter det til og med til fysisk og moralsk vold. Dette river i stykker harmonien og dreper familien. La oss omvende oss fra jeg til du. Duet bør være det viktigste i familien. Og be litt sammen hver dag, om dere kan klare det, for å be Gud om fred i familien. Og la oss alle – foreldre, barn, Kirke, sivilsamfunn – engasjere oss i å støtte, forsvare og bevare familien, som er vår skatt!

Bønn

Må jomfru Maria, Josefs ektefelle og Jesu mamma, beskytte familiene våre!

***

Etter angelusbønnen fortalte paven at han i anledning Amoris laetitia-året har skrevet et brev til alle ektepar, og han minnet om neste Verdensmøte for familier, som vil finne sted i Roma fra fra 22. til 26. juni 2022.