Angelus: Forvalteren som handlet klokt
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 18. september var evangelieteksten:
Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’ Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ […] (Luk 16,1–13 fra Bibel 2011)
Kløkt
Kjære brødre og søstre, god dag!
Lignelsen i dagens evangelium kan være vanskelig å forstå. Jesus forteller en historie om korrupsjon: en uhederlig forvalter som stjeler, og som når han så blir avslørt av sin herre, oppviser kløkt for å komme seg ut av situasjonen. Vi spør oss: Hva består denne kløkten i – den er korrupt, som anvender kløkt – hva består dette kløkten i, og hva er det Jesus vil si oss?
Forvalteren er foretaksom
Av fortellingen fremgår det at denne korrupte forvalteren kommer opp i problemer fordi han har misbrukt sin herres goder, og at nå må han legge fram regnskap og kommer til å miste sin stilling. Men han gir ikke opp, han finner seg ikke i en slik skjebne, og utviser ingen offermentalitet. Tvertimot reagerer han straks med kløkt, han leter etter en løsning og er foretaksom. Jesus anvender denne fortellingen for å komme med en første utfordring til oss. Han sier: «Denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør» (vers 8). Det hender altså at de som ferdes i mørke, etter visse verdslige kriterier, også klarer seg i problemer, at de oppviser mer kløkt enn andre; det hender derimot at Jesu disipler, nemlig vi selv, slumrer eller er naive, vi greier ikke å ta initiativet for å finne utvei i vanskeligheter (jf. Evangelii gaudium, 24). Jeg tenker for eksempel på når vi er oppe i personlige, sosiale, men også kirkelige kriser: Iblant lar vi oss overvelde av motløshet, eller vi henfaller til klaging eller offermentalitet. I stedet – sier Jesus – går det an å være kløktige etter evangeliet, å være våkne og oppmerksomme for å kunne skjelne virkeligheten, å være kreative for å finne gode løsninger både for oss selv og for andre.
Å anvende verdslige goder med kløkt
Men Jesus lærer oss enda noe mer. Hva består forvalterens kløkt i? Han bestemmer seg for å gi rabatt til dem som har gjeld, og slik vinner han seg venner i håp om at de vil kunne hjelpe ham når herren kaster ham på dør. Tidligere samlet han rikdommer til seg selv; nå bruker han dem til å skaffe seg venner som kan hjelpe ham i fremtiden – han fortsetter som før å stjele. Og da kommer Jesus med en lære om hvordan vi bør anvende goder: «Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt» (vers 9). Så for å arve evig liv er det ikke nødvendig å samle verdslige goder; det som teller er den nestekjærlighet som vi har levd med i våre relasjoner. Dette er hva Jesus ber oppfordrer oss til: Ikke bruk de verdslige godene bare for dere selv og deres egoistiske hensikter, men anvend dem for å knytte vennskap, for å skape gode relasjoner, for å handle med nestekjærlighet, for å fremme søskenskap og for å vise de svakeste omsorg.
Brødre og søstre, også i dagens verden finnes det historier om korrupsjon, som er som den evangeliet forteller oss; uhedelig framferd, urettferdig politikk, egoisme som bestemmer enkeltmenneskers og institusjoners valg, og mange andre lyssky situasjoner. Men for oss kristne er det ikke tillatt å miste motet, eller enda verre, å la alt gå sin skjeve gang, og være likegyldige. Tvertimot er vi kalt til å være kreative når det gjelder å gjøre godt, med evangelisk klokskap og kløkt, ved å anvende verdslige goder – ikke bare de materielle, men alle de goder vi har fått av Herren – ikke for å berike oss selv, men for å frembringe søskenkjærlighet og sosialt vennskap. Dette er meget viktig: med vår holdning å frembringe sosialt vennskap.
Bønn
La oss be den allhellige Maria om å hjelpe oss å være som hun: fattige i ånden og rike på gjensidig nestekjærlighet.
